OverStortinget

Representantene Ropstad, Ulstein og Bjuland løfter gjennom sitt forslag om et kvalitetsløft i skolen flere viktige temaer i debatten om norsk skole. Det er bra. Vi trenger politisk debatt om utviklingen av norsk skole framover. Spørsmål knyttet til hva slags skole elevene våre skal møte, fag- og timefordelingen, lekbasert læring for seksåringer og hvilken tillit og hvilket handlingsrom lærerne har i sin arbeidshverdag, er noe jeg er opptatt av, og jeg er allerede i gang med oppfølgingen av en rekke tiltak knyttet til utfordringene representantene peker på. Spørsmålene som reises, er viktige. De er både omfattende og komplekse, så de krever og fortjener en grundigere behandling før det tas stilling til dem, enn det rammen for behandling av et representantforslag legger til rette for. Regjeringen mener det er nødvendig med en bred samfunnsdebatt om skolens rolle i framtiden. Derfor har vi satt ned et nytt utvalg som skal se på hvordan skolen bør utvikles slik at en også i framtiden på best mulig måte kan forberede barn i Norge til å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Utvalget skal bl.a. vurdere om omfanget av grunnopplæringen og lengden på utdanningsløpet er hensiktsmessig, og de skal ha et internasjonalt og langsiktig perspektiv for vurderingene sine. De må også legge til rette for en offentlig samtale om hva som skal til for at den norske skolen også i framtiden kan bidra til å fremme læring, fellesskap, tillit og demokrati. I Meld. St. 34 for 2023–2024, En mer praktisk skole, har regjeringen allerede beskrevet hvordan en mer praktisk, aktiv og variert læring er et av de viktigste grepene for å snu den negative utviklingen vi ser i læringsresultater og trivsel. Vi har prioritert tilskudds- og renteordninger som skolene følger opp, og jeg har også tatt tak i mobilbruk i skolen og sørget for at læreren kan få et reelt handlingsrom til i større grad å velge trykte lærebøker, bare for å nevne noe. Regjeringen skal også følge opp evalueringen av seksårsreformen, som ble overlevert i 2024. Når det gjelder lønns- og arbeidstidsspørsmål for lærerne, er dette forhold som må forhandles om av partene. Som KS peker på i høringen av forslaget, er det et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv at lønns- og arbeidsvilkår framforhandles mellom arbeidslivets parter, så jeg vil ikke ta initiativer på områder der partene har ansvar. Dersom partene ønsker dialog med meg om områder de har ansvar for, legger jeg til grunn at de tar kontakt.