OverStortinget

Takk til interpellanten for spørsmålet om et viktig fagfelt. Livsvitenskap er et bredt fagfelt, som handler om levende organismer og struktur, oppbygging og funksjon. Det inkluderer en rekke disipliner og er et tverrfaglig forskningsfelt. Livsvitenskap er viktig for vår forståelse av helse, sykdommer, medisinske behandlinger, landbruk, miljøvern og mange andre områder som er avgjørende for menneskelig velferd og bærekraft. Den danske strategien «Strategi for life science frem mod 2030» handler om et mer avgrenset område av livsvitenskap, nemlig om helse, slik som legemidler, medisinsk bioteknologi og medisinsk utstyr, hjelpemidler, velferdsteknologi, helseapplikasjoner og KI-løsninger. Det er viktige temaer, men det er også et avgrenset område av livsvitenskap som fagfelt. Jeg helt enig med interpellanten i at vi må sikre at Norge ikke går glipp av muligheter innen helsenæringen. Norge har en helseindustri som sysselsetter omtrent 11 000 personer. Den norske helsenæringen hadde i 2021 en samlet omsetning på 65 mrd. kr. Av dette var omtrent 22 mrd. kr inntekter fra eksport, og dette skal øke. Vi jobber derfor strategisk med helsefeltet og helsenæringen. Helse er allerede et av seks prioriterte områder i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Vi har allerede flere strategier og planer som berører disse feltene, selv om vi ikke har en samlet strategi for hele livsvitenskapsfeltet. Jeg har lyst til å gi noen eksempler på dette. Regjeringen la i 2023 fram et veikart for helsenæringen, der politikk for utvikling av helsenæringen er et sentralt tema. Videre skal regjeringen etablere en kompetanse- og nettverkshub for legemiddelproduksjon, og et oppdrag om dette er gitt til Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Regjeringen la også i fjor fram en eksportsatsing for helse, med 15 tiltak som følges opp nå. Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo blir et felles bygg for ledende universitets- og sykehusmiljøer innenfor livsvitenskap. Det vil bidra til økt internasjonal konkurransekraft. I tilknytning til bygget etableres innovasjonsdistriktet Kunnskapsbyen i Oslo. Helse og omsorg er også det største tematiske forskningsområdet i Norge og er nå det nest største utdanningsområdet målt i antall studenter. HelseOmsorg21-rådet har representanter fra helseforetak, universitets- og høyskolesektoren, brukerorganisasjoner, helsenæringen og kommunesektoren, og rådet skal legge til rette for koordinering på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor innenfor områdene forskning og innovasjon på helseområdet. Interpellanten nevner våre fortrinn knyttet til gode og omfattende helsedata. Vi videreutvikler Helsedataservice, som er en nasjonal tjeneste for tilgjengeliggjøring av helsedata, og Folkehelseinstituttet er ansvarlig for utviklingen som skjer i samarbeid med offentlige aktører, forskere og næringsliv. Regjeringen fortsetter satsingen i den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Kliniske studier er viktige både for pasientene, for fagmiljøer i tjenesten og for næringslivet, og vi har etablert seks NorTrials-sentre ved landets universitetssykehus. NorTrials skal øke antallet kliniske studier i Norge, der det er partnerskap mellom spesialisthelsetjeneste og helsenæringen. Vi har også kommet langt innenfor persontilpasset medisin i Norge, og vi har initiativer innenfor presisjonsdiagnostikk, behandling som er oppstått etter en kraftsamling i fagmiljøene og samvirke med helsenæringen. Dette er også et viktig tema i prioriteringsmeldingen for helse, som regjeringen legger fram før påske. Vi har fremragende, sterke forskningsmiljøer i Norge i hele bredden av feltet livsvitenskap. Regjeringen jobber ambisiøst, effektivt og strategisk med å styrke disse videre. De gjør det sterkt i EUs rammeprogram. Jeg minner om at vi også har to nobelprisvinnere innenfor feltet livsvitenskap. Jeg kommer til å følge opp dette arbeidet i de strategiene, handlingsplanene og gode initiativene vi allerede har, og kommer derfor ikke til å ta initiativ til et nytt strategiarbeid nå.