OverStortinget

Jeg er enig med representanten i at det er behov for et tettere samarbeid mellom forskning og næringsliv. Norsk finansiering av forskning fra offentlig sektor ligger godt på nivå med land vi liker å sammenligne oss med. Der vi ligger dårlig an, er når det gjelder næringslivets bidrag til forskning. Draghi-rapporten peker på at det er helt avgjørende for å sørge for at fremragende forskning og innovasjon også kommer ut i konkurransedyktig næringsliv, ny aktivitet og eksport. Jeg har lyst til å trekke fram noen svært spennende, gode forskningsmiljøer i Norge og styrken i dem. Vi har den høyeste returandelen av alle land i EUs rammeprogram, hvis vi ser på tallene per FoU-årsverk, og vi er særlig sterke i den delen som handler om globale utfordringer og industriell konkurransekraft, hvor livsvitenskapene utgjør en betydelig andel. Vi har – som jeg nevnte – nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser, som er kjent for sitt banebrytende arbeid innen nevrovitenskap. De vant Nobelprisen i medisin i 2014, sammen med John O’Keefe, for oppdagelsen av gitterceller i hjernen. Et fremragende eksempel på et spennende prosjekt som får finansiering fra svært høythengende fond, er det store CCU-prosjektet – «carbon capture and utilization» – PYROCO2, som har et budsjett på 43 mill. euro. SINTEF, NORCE, Norner, Herøya Industripark og Telemark fylkeskommune samarbeider der med 19 partnere fra 11 land om bioprosessering, der CO2 fra industrien brukes som karbonkilde. Det er bare ett av mange eksempler på fremragende, spennende forskningsmiljøer der næringsliv, offentlig sektor og forskere i Norge jobber sammen. Der har vi et stort potensial. Regjeringen jobber hardt for å ta forskning fram til enda mer innovasjon og konkurransekraft. Det skal vi gjerne samarbeide om, men jeg mener at et strategiarbeid for hele dette store feltet ikke er den mest effektive måten å fremme dette på.