OverStortinget

Riksrevisjonens gjennomgang viser at statsregnskapet for 2023 er riktig avlagt og presentert. Av 235 årsregnskap for departementer og virksomheter har Riksrevisjonen funnet feil og mangler ved 7. Disse følges opp av de berørte statsråder, men i det store og hele viser gjennomgangen at det står bra til med statlig regnskapsføring. Som finansminister er det mitt – og Finansdepartementets – ansvar å koordinere arbeidet med statsbudsjettet for regjeringen, men det er det enkelte fagdepartement og den enkelte statsråds ansvar å fremme og følge opp vedtatte budsjett innenfor sitt ansvarsområde. I arbeidet med årsavslutningen sender statsrådene brev til Riksrevisjonen med forklaring på større avvik mellom bevilgning og regnskap, som bl.a. danner grunnlaget for budsjettgjennomføringen og Riksrevisjonens kontroll med budsjettgjennomføringen. Stortingets bevilgningsreglement fastsetter grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet. Bevilgningsreglementet – sammen med økonomiregelverket og rundskriv fra Finansdepartementet – gir viktige rammebetingelser for budsjett- og regnskapsarbeidet i forvaltningen. Dette inngår også i grunnlaget for Riksrevisjonens grundige kontroll med statsregnskapet, kontroll med gjennomføring og oppfølging av Stortingets budsjettvedtak og presentasjon i de statlige virksomheters årsregnskaper. Som finansminister er det mitt ansvar å legge fram den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet. Jeg er derfor glad for at Riksrevisjonen vurderer at meldingen for 2023 er riktig avlagt og presentert med det innhold den skal ha, jf. Riksrevisjonens konklusjon om bevilgningsregnskapet, kapitalregnskapet, fullmaktoversikter og svalbardregnskapet. Riksrevisjonen kommenterte innføring av obligatorisk SRS, dvs. statlige regnskapsstandarder. Periodisert regnskap etter SRS gir bl.a. bedre oversikt over eiendel og gjeld og måler kostnader når de påløper, ikke bare når de betales. Jeg er enig med Riksrevisjonen i at dersom SRS skal ha verdi som styringsverktøy, må SRS-regnskapene faktisk tas i bruk som grunnlag for styringen. Dette må skje i kombinasjon med bevilgningsoppfølgingen etter kontantprinsippet. En viktig del av innføringsløpet fram til 2027, når alle skal ha vedtatt og tatt i bruk SRS, er: Hvordan få ut potensialet for å forbedre virksomhetsstyringen? Jeg vil kort kommentere de sakene som gjelder virksomheter under Finansdepartementet, som jeg har ansvar for. Statistisk sentralbyrå, som er underlagt Finansdepartementet, fikk revisjonsberetning med forbehold fordi forskuddsinnbetaling fra ekstern finansiering var feilført. Feilføringen ble korrigert i forbindelse med nysalderingen av 2024-budsjettet. SSB fører nå i tråd med regelverket. Korrigeringen innebar ingen endring i SSBs bevilgning. Samme korreksjon ble også gjort for tre andre virksomheter som hadde ført forskuddsinnbetalinger på samme måte etter regelverksendringen i 2020. Riksrevisjonen har funnet at DFØ som tjenesteleverandør ikke oppfyller økonomiregelverkets krav til avstemminger. Manglene følges opp av departementet og DFØ, slik at kvaliteten i arbeidet med dokumentasjon og kontroll av balansen for DFØs kunder styrkes. Kvalitetskontroll gjennomført høsten 2024 indikerer at tiltakene har hatt effekt, og at kvaliteten har blitt bedre. Jeg merker meg at Riksrevisjonen avslutter tre tidligere saker som berører Finansdepartementet. I saker der Riksrevisjonen finner kritikkverdige forhold, har det vært dialog mellom Riksrevisjonen og berørte departementer og statsråder. Jeg registrerer at komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, og at sakene følges opp av de berørte statsrådene.