OverStortinget

Global oppvarming og tap av natur er blant vår tids største utfordringer. Prising av utslipp gjennom klimaavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem bidrar til å nå klimamålene våre til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Virkemiddelet motiverer husholdninger og bedrifter til selv å finne løsninger for å redusere utslipp, og det er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale. Karbonprising er et ubyråkratisk og målrettet virkemiddel. Det blir mer lønnsomt å rense og mindre lønnsomt å forurense. Det gir også insentiver til å utvikle og investere i ny klimavennlig teknologi. Virkningene av klimaavgifter for husholdningene og bedriftene vil avhenge av deres mulighet til å tilpasse seg de økte avgiftene. Mens noen grupper kommer godt ut, vil andre komme dårligere ut. Vi må imidlertid se regjeringens fordelingspolitikk i sin helhet. Uheldige fordelingsvirkninger kan motvirkes, f.eks. gjennom andre skatteendringer eller på statsbudsjettets utgiftsside. Inntekter fra klimaavgifter har bidratt til å gi oss økonomisk handlingsrom til f.eks. å redusere priser på SFO og barnehager og å øke barnetrygden. Dette har bidratt til å redusere barnefattigdom i Norge de siste årene. Avgiftene virker. I Norges siste rapportering til FN ble det anslått at CO2-avgiften, i kombinasjon med andre transportavgifter, reduserte utslippene i 2020 med 5,3 millioner tonn. Det er mer enn 10 pst. av Norges samlede utslipp. Jeg er glad for at regjeringen flere ganger har slått fast at karbonprising er hovedvirkemiddelet i norsk klimapolitikk. Senest i nasjonalbudsjettet for 2025 bekreftet vi vår klimaplan, som innebærer en gradvis økning av avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til om lag 2 400 2025-kr per tonn innen 2030. Regjeringen vil fortsette å styre etter denne politikken, men vil, som vanlig, ta endelig stilling til avgiftsnivået for det enkelte år i de årlige budsjettframleggene.