OverStortinget

Det er hyggelig å bli ønsket velkommen. Jeg er glad for å være tilbake i norsk politikk og også for å delta i de vanlige norske debattene. I Finansdepartementet, og som finansminister, er det ikke en slik rangering av de ulike skattenes fortreffelighet, men det jeg kan si, er at vi er opptatt av å ha et best mulig skattesystem. Derfor er jeg også glad for at vi i Norge ble enige om et bredt skatteforlik i 1992, der vi senket skattesatsene og utvidet grunnlaget. Selv om det har skjedd mange endringer siden den gang, bygger fortsatt det norske skattesystemet veldig på de hovedelementene det da var bred enighet om. Skattesystemet må vurderes helhetlig, og ulike hensyn må balanseres mot hverandre. Det gjelder også for eierbeskatningen. Da utbytteskatten ble innført som en del av skattereformen i 2006, var det viktigste hensynet at samlet marginalskatt på utbytte ikke måtte være vesentlig lavere enn høyeste marginalskatt på lønn. Dette hensynet lå også til grunn ved en bred politisk enighet om justeringer av skattesystemet i 2016. For å tilpasse selskapsskattesatsen til utviklingen internasjonalt ble selskapsskattesatsen redusert gradvis, til 22 pst. Samtidig ble skattesatsen på utbytte på aksjonærers hånd økt. Det var nødvendig for å motvirke økt forskjell mellom samlet marginalskatt på utbytte og marginalskatt på lønn. Regjeringen har holdt selskapsskattesatsen uendret på 22 pst. Det er viktig for at det fortsatt skal være attraktivt å investere i Norge. Skatten på aksjeutbytte og formue bidrar til å jevne ut inntekter etter skatt. Formuesskatten er et viktig supplement til inntektsskatten ved at den bidrar til å opprettholde progressiviteten i skattesystemet. Uten formuesskatt ville gjennomsnittsskatten vært fallende utover i de høyeste inntektsintervallene, dvs. at de mest velstående menneskene ville betalt en mindre andel av inntekten i skatt enn dem med lavere og midlere inntekter. Selv om Norge er et av få land med formuesskatt, er ikke den samlede skatten på kapitalbeholdning særlig høy. Det skyldes at vi, i motsetning til mange andre land, ikke har arveskatt og ikke har særlig høy eiendomsskatt. Tvert imot er den norske eiendomsskatten forholdsvis lav. Samlet har vi et skattesystem som legger godt til rette for investeringer i næringsvirksomhet, og som har en god fordelingsprofil. Det er likevel alltid rom for å vurdere forbedringer i skattesystemet og diskutere hvordan ulike hensyn skal balanseres.