OverStortinget

Jeg er opptatt av at vi skal ha et skattesystem som legger til rette for fortsatt vekst og omstilling i næringslivet, og som samtidig er omfordelende og sikrer finansiering av velferdsgodene. Da er det sentralt at personer som er bosatt i Norge, betaler skatt av de verdiene som opparbeides mens de er bosatt her, også om de velger å flytte ut. Reglene som gjaldt før november 2022, ga aksjonærer med latente gevinster et skattemessig insentiv til å flytte ut. Det var fordi skatten falt bort hvis aksjene var i behold fem år etter utflytting. Etter at denne femårsregelen ble opphevet i 2022, var det mulig å utsette betalingen av utflyttingskravet fram til aksjene ble realisert. Det kunne i praksis bety utsettelse på ubestemt tid. Det mener jeg er uheldig av to grunner. For det første er det krevende for skattemyndighetene å følge en aksjebeholdning på ubestemt tid etter at skatteyter har flyttet ut av Norge. Det gir en risiko for at skatten ikke blir betalt. For det andre kan eiere ta verdier ut av selskapet uten å realisere aksjene. Det understreker også finanspolitikkutvalget i sin uttalelse av 6. februar. Også det gir en risiko for at skatten blir ubetalt. Det betyr at hovedregelen om at skatt først skal betales ved realisasjon, ikke fungerer når skatteyter har flyttet til utlandet. Jeg mener at regler som ikke sikrer at skatten blir betalt, er ufornuftige – av hensyn til både næringslivet i Norge og skattesystemets legitimitet. Jeg håper og tror at heller ikke Høyre mener det er fornuftig med regler som virker på denne måten. Samtidig har regjeringen vært opptatt av å sørge for skatteyternes mobilitet. Derfor skal skatten falle bort hvis skatteyter flytter tilbake igjen innen tolv år med aksjene i behold. Jeg mener det er fornuftig å ha utflyttingsskatteregler som faktisk sikrer norsk skattlegging av verdier som er opparbeidet her. De nye reglene har klare forbedringer for å nå denne intensjonen.