OverStortinget

Først vil jeg oppklare at regjeringens medlemmer ikke stemmer i Stortinget. Det tenker jeg det er viktig å presisere siden disse spørsmålene ofte blir brukt som kilder av skoleelever. Det er viktig at vi i denne salen gir et korrekt bilde av hvordan maktfordelingsprinsippet fungerer i praksis. Jeg antar representanten viser til at Arbeiderpartiet har stemt mot et forslag fra Høyre fremmet i behandlingen av Meld. St. 34 for 2023–2024. Forslaget var at man først ved starten av 8. trinn skal sette inn intensiv undervisning i lesing, skriving og regning. En slik vente-og-se-holdning til elevers læring gjennom hele mellomtrinnet vil jeg advare mot på det sterkeste. Når elever strever med lesing, skriving og regning, må tiltak settes inn raskt, slik at gapet ikke blir for stort. Dette skal skje gjennom hele opplæringsløpet som en del av den tilpassede opplæringen, selvsagt også på mellomtrinnet så raskt det er nødvendig. På 1.–4. trinn har kommunene en lovpålagt plikt til å sørge for intensivopplæring til elever som står i fare for ikke å ha forventet progresjon i lesing, skriving eller regning. De første skoleårene har innlæringen av grunnleggende ferdigheter en særlig stor plass i opplæringen. Deretter er lesing, skriving og regning viktige verktøy i all videre læring. Etter barnetrinnet bør ikke fokuset på om elevene lærer det de skal, avgrenses til kun grunnleggende ferdigheter. I motsetning til representanten mener jeg det også er avgjørende å sette inn rask og intensiv innsats ved behov i fag som naturfag eller engelsk. Et forslag som kun retter seg mot lesing, skriving og regning, undergraver betydningen av god og tidlig læring i alle fag. Jeg merker meg også at det ikke står noe om intensivopplæring i Høyres alternative statsbudsjett. Representanten gjentar om lag samme spørsmål som er rettet til meg tidligere, både skriftlig og i denne salen, sist av representanten Erna Solberg den 12. februar. Da understreket jeg at det er anledning til å bruke nivådeling i norsk skole, altså midlertidig inndeling i grupper etter faglig nivå, og det kan være et høyst relevant virkemiddel i skolen. Opplæring intensivt i grupper er en slik metode. Mange skoler praktiserer dette i dag, og i Meld. St. 34 for 2023–2024 oppfordrer vi til at flere bruker denne muligheten. I motsetning til representanten ser jeg ikke behovet for å pålegge skolene hvilke verktøy for tilpasset opplæring de skal velge. Det er et linjeskift fra Høyre, og man går i bresjen for større detaljstyring av lærernes metodevalg. Vi har svært kompetente lærere i norsk skole, og for regjeringen er det selvsagt at denne typen faglige beslutninger er det læreren som er best til å ta.