OverStortinget

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at politiet også i framtiden skal ha de folkene og det utstyret som trengs for å kunne bekjempe kriminalitet effektivt. Hvordan politiet skal utvikle seg i årene framover, er derfor en viktig debatt. Grunnlaget for debatten også her i dag er politidirektørens faglige råd. Det er avgjørende at vi som har ansvar for å styrke og utvikle politiet, tar våre avgjørelser basert på et solid kunnskapsgrunnlag, for å sikre folks trygghet. Temaene som tas opp i det politifaglige rådet, kan ikke behandles separat, det må ses i et bredere perspektiv. Som flere har påpekt, står Norge i en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, og Norge blir mer digitalisert. Dette må man ta i betraktning når vi diskuterer politiet framover. Som perspektivmeldingen peker på, vil Norges hovedutfordring fram mot 2060 være nok folk i arbeid til å gjøre de oppgavene som trengs. Dette er situasjonen Norge står i. Vi som har ansvar for drift og utvikling av Norge, må være oss det bevisst. Det gjelder også med hensyn til politiet, selv om vi har noen klare mål: Folk i Norge skal være trygge. Kriminaliteten i Norge skal bekjempes. Når en begår lovbrudd, skal en møtes med en rask reaksjon. Vi må forebygge bedre for å hindre at kriminalitet begås til å begynne med. Jeg oppfatter at det er mange partier som står bak disse målene, bl.a. reflektert ved at Arbeiderpartiet bidro til åtte av ni flertall for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet 20. februar i år, etter et godt arbeid i justiskomiteen. Politiet er sentralt her, og Politidirektoratet har en sentral rolle i å tilrettelegge for en kunnskapsbasert og langsiktig utvikling av politiet. En systematisk og kontinuerlig kunnskapsbygging om politiets virksomhet er viktig for å kunne identifisere spørsmål av prinsipiell og verdimessig karakter, bl.a. knyttet til politiets verktøy, metoder og hjemmelsgrunnlag. Det at vi legger til rette for en god, demokratisk behandling av disse spørsmålene, er av stor betydning for å bevare befolkningens tillit til politiet. Jeg er derfor positiv til at Politidirektoratet har utgitt en første versjon av rapporten Politidirektørens faglige råd. Politidirektørens faglige råd tar opp viktige områder, og det er allerede iverksatt arbeid som omfatter flere av disse, i noe ulik grad. Det kommende politirolleutvalget vil f.eks. kunne bidra til å belyse forhold knyttet til politiets samvirke med andre sektorer. Det samme vil det pågående arbeidet med å utvikle en langtidsplan for sivil beredskap og arbeidet med å tydeliggjøre politiets rolle ved hendelser høyt i krisespekteret, som totalberedskapsmeldingen varslet om. Videre er det behov for et digitaliseringsløft for politiet. Det er en problemstilling jeg følger tett, og som nå er gjenstand for en konseptvalgutredning. Når det gjelder politiets behov for handlingsrom til selv å styre innsatsfaktorer som best ivaretar overordnede mål og krav, er dette noe som følges opp i arbeidet med å innføre flerårige planer for politiet. En sentral målsetting med dette arbeidet er nettopp å gi politiet nødvendig handlingsrom og insentiver til å utvikle seg innenfor overordnede rammer og politiske føringer. Jeg er glad for denne diskusjonen i dag. Jeg er glad for at vi sammen kan ta politidirektørens faglige råd opp til debatt, og at vi kan se framover.