OverStortinget

Jeg er glad for denne muligheten til bredt å diskutere politiet. Politiet forvalter en kjerneoppgave på vegne av samfunnet: å forhindre at kriminalitet skjer, avdekke kriminalitet som har skjedd, og sikre at den som har begått kriminalitet, ender i en domstol. Politiet skal sikre trygghet, og de nyter stor tillit i den norske befolkningen. Det er bra, for politiet forvalter en stor tillit på vegne av samfunnet. For å sikre høy tillit er det viktig med kontroll av maktutøvelsen. Politiet forvalter et maktmonopol, og da skal man være trygg på at mer makt enn nødvendig aldri brukes mot befolkningen. Tillit skapes også av at vi har et kompetent politi. Norge må sies å ha en av de beste politiutdanningene i verden, og det skal vi hegne om. Samfunnet er i kontinuerlig endring. Det er også kriminaliteten. Heldigvis går mye i riktig retning. Kriminaliteten i Norge har sunket drastisk de siste tiårene. Ta for eksempel her i Oslo, som har fått 200 000 flere innbyggere de siste 20 årene, samtidig som kriminaliteten har gått ned – det er en suksesshistorie. Om vi ser på den mest alvorlige voldskriminaliteten, drap, var det på 1980- og 1990-tallet gjennomsnittlig 40 drap i året – dette i en tid da Norge hadde en million færre innbyggere enn i dag. Snittet for antall drap de siste fem årene er 30 i året. Justert for befolkningstall er det en reduksjon på rundt 40 pst. Vi bør huske på at vi tross alt gjør mye rett, selv om hvert eneste drap er ett for mye. Et av mine hjertesukk som justispolitiker er at kriminalitetsdebatten ofte blir for snever. De gangene media vil snakke med en justispolitiker, utspiller det seg ofte slik: En forferdelig hendelse har skjedd. Det er brutalt, hjerteskjærende og opprørende. Politikere krangler om hvem som kan være hardest og tøffest i møte med denne hjerteskjærende saken, og på den måten skape et bilde av å være mest handlekraftig. Sånn skapes en «tough on crime»-spiral, som jeg mener er en del av forklaringen på at straffenivået i Norge for alle lovbrudd i snitt har økt med 52 pst. siden 2010. Norge er det landet i Norden som har økt straffene mest de siste ti årene. Det er et dyrt tiltak som ikke nødvendigvis har stor effekt, og der mangler man en debatt om vi kunne brukt de ressursene på en mer effektiv måte, f.eks. til kriminalitetsbekjempelse og til politiet. Disse straffeøkningene har skjedd uten at man har sett på helheten i straffesystemet. Derfor er det på sin plass med en helhetlig gjennomgang av straffesystemet for å se på om straffenivået er riktig. Kriminalitetsbildet er i endring, og selv om det faller i stort, får vi indikasjoner på økende gjengkriminalitet blant unge. Det skal tas på største alvor. Det er bra at politiet nå målrettet arbeider for å bekjempe den økende kriminaliteten. Det målrettede arbeidet Oslo-politiet gjør, er riktig og viktig, f.eks. med mer tilstedeværelse i områder der politiet før bare rykket ut til hendelser. Med tilstedeværelse viser man at man kan bygge tillit og relasjoner til befolkningen. Vi ser også at kriminelle blir mer teknologiske. Kriminalitet som før skjedde på gaten, skjer nå i den digitale sfæren. Dokumentaren «Den sorte svane» viser hvordan økonomisk kriminalitet er tett bundet til legal virksomhet i de øvrige lag av samfunnet. Vi vet også at fremmede makter bruker kriminelle til sabotasjeaksjoner. Et endret trusselbilde internasjonalt betyr også et endret kriminalitetsbilde nasjonalt. Politiet må være rustet for dette. Derfor er en langtidsplan for politiet viktig. Det har SV vært en pådriver for, og jeg er glad for at justiskomiteen støttet SVs forslag da vi foreslo det i behandlingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet. I tillegg er det viktig at et politirolleutvalg kommer på plass. Det er lurt med et politirolleutvalg fordi politiets hverdag og oppgaver har endret seg mye siden 1980-tallet. I tillegg har kriminalitetsbildet endret seg. Vi trenger et bredere perspektiv for å diskutere hva politiet skal være, og hvordan de skal løse samfunnsoppdraget sitt. Jeg håper at de partiene som nå ønsker å gå inn for permanent bevæpning av norsk politi, klarer å holde hodet kaldt og nettopp tenke på de lange linjene før man endrer norsk politi fundamentalt. Vi har i over et århundre hatt et politi med et sivilt preg, i sterk kontrast til land med et mer militaristisk preg. Jeg mener det har tjent oss godt, og da skal man være forsiktig med å endre det. Det er nettopp ved sånne veivalg at man trenger et godt kunnskapsgrunnlag før man gjør noe med det. Min sterke oppfordring er at vi nå ser på hva politirolleutvalget definerer og kommer med anbefalinger om at politiet skal være, før man foreslår radikale endringer.