OverStortinget

Det er riktig at det er tatt et slikt initiativ. Det er ikke egentlig helt presist å kalle det en våpenhvile i betydningen at alle våpen skal stanse, men man skal avstå fra en del typer angrep. Det er bl.a. gjensidig enighet om å avstå fra angrep på infrastruktur og også legge noen andre begrensninger for å mildne byrden akkurat i denne fasen, mens man tenker ut mer langsiktige løsninger. Vi har formidlet – og jeg personlig, til Jean-Noël Barrot, den franske utenriksministeren, det var vel på mandag – at det kan være gode grunner til en våpenhvile, men man må ha en slags gjennomtenkt ambisjon for den påfølgende freden. Vi har historisk erfaring fra f.eks. Koreakrigens slutt i juli 1953, som er en litt sammenlignbar situasjon. Der ble det en våpenhvile, et ildopphør, men det ble aldri noen fred – og Nord- og Sør-Korea er delt akkurat der siste skuddet ble avfyrt. Det er ikke en tilstrekkelig fred, etter vår mening.