OverStortinget

Det norske skatte- og avgiftssystemet har generelt en god utforming. Skattesystemet er godt forankret i prinsippene som er nedfelt i skattereformen av 1992, med brede grunnlag og lave satser. Samtidig har det vært gjort justeringer for å tilpasse systemet til utviklingen i Norge og internasjonalt. Blant annet er selskapsskattesatsen redusert fra 28 til 22 pst. Selskapsskatten er den skatten som har størst betydning for investeringer i næringsvirksomhet. Regjeringen har holdt satsene uendret gjennom denne stortingsperioden. I løpet av den siste stortingsperioden er det gitt betydelige lettelser i den ordinære inntektsskatten for personer. Lettelser i skatt på arbeidsinntekter er gunstig for familiene og husholdningene, samtidig som det stimulerer til arbeid og støtter opp om arbeidslinja. Slike lettelser bidrar også til økt verdiskaping, ved at både næringslivet og offentlig sektor får tilgang til mer arbeidskraft. Skatteinntektene bidrar til å finansiere velferdsgodene og til at fordelingen av inntekt og formue blir jevnere. Samtidig påvirker de fleste skatter og avgifter isolert sett ressursbruken i økonomien på en uheldig måte. Hensynet til å redusere skattenes negative virkning på økonomien må balanseres mot fordelingshensyn og behovet for skatteinntekter. Vi har hatt flere skatteutvalg som har sett på hvordan en kan endre hele eller deler av skattesystemet for å oppnå mer effektiv ressursbruk, senest Torvik-utvalget i 2022. Felles for disse utvalgene er at de mener det er potensiale for forbedring i skattesystemet ved å redusere skatter som hemmer investering og arbeidstilbud, og erstatte det med skatter og avgifter som er mindre skadelige for økonomien. Samtidig peker utvalgene på at skattesystemet bør ha få unntak og få særordninger. Brede skattegrunnlag og likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer legger best mulig til rette for en god ressursutnyttelse og minst mulig skattemotiverte tilpasninger.