OverStortinget

Forholdet mellom administrasjonen og politikerne i kommuner og fylkeskommuner har etter de to styringsmodellene noen grunnleggende forskjeller. Etter formannskapsmodellen er det et tydelig skille mellom administrasjonen og de folkevalgte. Det er kommunedirektøren som leder administrasjonen, og som har ansvaret for å utrede og legge fram saker for folkevalgte organer. I et parlamentarisk styre, enten det er kommune eller fylkeskommune, er ikke skillet mellom de folkevalgte og administrasjonen like tydelig, ettersom det er kommunerådet eller fylkesrådet som folkevalgt organ som leder administrasjonen, og som har ansvaret for å utrede og legge fram saker for de andre folkevalgte organene. Administrasjonen er ikke tillagt dette ansvaret etter loven siden administrasjonen styres av kommunerådet eller fylkesrådet. Administrasjonen har likevel en viktig rolle i å utrede sakene for rådet. Kommuneloven stiller de samme kravene til kommunerådet eller fylkesrådet og kommunedirektøren når det gjelder hvilken informasjon som skal gis de folkevalgte organene i kommunen. Saker som legges fram for folkevalgte organer, skal være forsvarlig utredet og gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Hvis kommunedirektøren, kommunerådet eller fylkesrådet blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av et vedtak, skal det folkevalgte organet gjøres oppmerksom på dette, jf. kommuneloven § 13-1 tredje og fjerde ledd og jf. § 10-2 første ledd. Kravet til forsvarlig utredning innebærer at utredningen skal inneholde relevant og nødvendig informasjon om sakens faktum. I tillegg skal det juridiske grunnlaget være utredet i nødvendig og tilstrekkelig grad. Rådet har etter kommuneloven § 10-2 sjette ledd plikt til minst én gang i halvåret å rapportere til kommunestyret eller fylkestinget om vedtak i saker som har prinsipiell betydning. Dette gir kommunestyret eller fylkestinget mulighet til å diskutere viktige saker rådet har avgjort, og ved behov gi føringer for tilsvarende framtidige saker. For begge styringsmodeller gjelder det at kommunestyret eller fylkestinget etter kommuneloven § 22-1 andre ledd kan kreve at enhver sak skal legges fram til orientering eller avgjørelse. Videre har kommunestyre- eller fylkestingsmedlemmer en utvidet innsynsrett i kommunens eller fylkeskommunens saksdokumenter etter kommuneloven. For å styrke opposisjonens stilling i et parlamentarisk styre skal opposisjonen etter kommuneloven også sikres hensiktsmessige kontorlokaler og nødvendig assistanse til å kunne foreta egne utredninger. Videre har medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget rett til å fremme forslag som gjelder fylkeskommunens virksomhet, i henhold til kommuneloven § 10-9.