Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 18. mar 2025

Astri Aas-Hansen
Astri Aas-Hansen
Arbeiderpartiet

Innlegget

SIS-forordningen, som ble vedtatt av Stortinget i 2022, forplikter medlemsstatene til bl.a. å registrere meldinger om tredjelandsborgere som plikter å forlate Schengen-området, og meldinger om at det skal nektes framtidig innreise og opphold. Forordningene må ses i sammenheng med EUs returdirektiv, som Norge sluttet seg til som en del av Schengen-regelverket i 2010. Det fastsetter felles regler om retur av tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig på en Schengen-stats territorium. Formålet med disse regelsettene er å hindre at tredjelandsborgere oppholder seg ulovlig på noen av medlemsstatenes område, og å samordne prosessene med retur ut av Schengen og EU. Slik samordning er viktig fordi det i utgangspunktet ikke er kontroller på de indre Schengen-grensene, og den enkelte stat blir derfor sterkt påvirket av det som gjøres i de øvrige statene. Når Norge har sluttet seg til de ulike regelsystemene, er det ut fra den tanke at et samordnet regelverk tjener Norges og de andre enkeltstatenes interesser godt. Samtidig er det ikke til å unngå at et samarbeid som legger plikter på statene for å oppnå en samordnet praksis, i enkelte situasjoner vil kunne være uhensiktsmessig for den enkelte stat. I den framlagte lovproposisjonen har departementet forsøkt å svare på de de utfordringene som er tatt opp av bl.a. politiet i høringen, og vi har hatt dialog med politiet og UDI om mest mulig hensiktsmessige løsninger. Departementets mål er en saksflyt som er så effektiv som mulig innenfor rammene av det Schengen-regelverket et enstemmig storting tidligere har sluttet seg til ved behandlingen av nye SIS-forordninger. Jeg vil avslutte med å understreke at det er lagt stor vekt på å foreslå justeringer i utlendingsloven som gjør saksflyten mest mulig effektiv innenfor rammene av Schengen-reglementet i lovproposisjonen. Jeg har tro på at de justeringene som foreslås, vil avhjelpe de utfordringene utlendingsmyndighetene og politiet har pekt på. Dersom vi ser behov og mulighet for endringer i den nasjonale reguleringen, vil vi også komme tilbake til dette.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat