OverStortinget

Det er et mål for Arbeiderpartiet, regjeringen og alle andre i denne salen å skape et best mulig liv for innbyggerne våre, men det er forskjell på hvordan de politiske partiene mener at det best lar seg gjøre, og hvordan vi fordeler goder og ulemper. Det er også politiske forskjeller når det gjelder hvordan vi ønsker at Norge skal være, hvor vi mener at folk skal bo, og hvordan vi mener skoler, men også barnehager, tannklinikker, sykehjem og sykehus, skal organiseres og plasseres. Store skoler med mange elever gir ofte økonomisk innsparing og sikrer gode fagmiljøer. Samtidig medfører det at lokalsamfunn mister identitet og naturlige samlingssteder i hverdagen og på kveldstid. Det blir lengre reisevei for flere, noe som gjør det vanskelig å tiltrekke seg både bedrifter og ansatte. Som kunnskapsminister synes jeg det er spesielt viktig å sikre trygg, god og helst kort reisevei for de aller minste. Derfor er Arbeiderpartiet tilhenger av nærskole og nærbarnehage, selv om også lokalt folkevalgte hos oss fra tid til annen ikke finner noen annen løsning enn å endre skolestrukturen av økonomiske, demografiske eller faglige årsaker. Disse vurderingene står lokalt folkevalgte i hele tiden. De skal bruke pengene effektivt, men skape god livskvalitet for alle innbyggerne sine og ta vare på hele kommunen. Grunnskoletillegget utgjør som sagt 1,5 pst. av totalt 92 mrd. kr, som fordeles til norske kommuner årlig for å drifte grunnskoler. Det kan bidra noe til at det blir vanskelig å legge ned en skole, men beløpet per skole er av en så liten størrelsesorden at avgjørelsen fortsatt er både tung og vanskelig å ta lokalt om man kommer i en sånn situasjon at skoler må vurderes sammenslått eller lagt ned. Jeg er helt enig med representanten i at vi må se på det som skjer inne i klasserommet. Derfor har regjeringen tatt flere grep for å sikre mer disiplin og mer kontroll i norske klasserom. Ved å innføre fysiske læringsbøker og fysisk materiell sikrer vi i større grad at enda flere elever lærer seg å lese mer og bedre. Det er det aller, aller viktigste. Jeg må også si at i en tid da vi registrerer at det er tøffe økonomiske rammer for Oslo kommune, er det underlig at man velger å kutte på inntektssiden når man står i en situasjon med skattesvikt og lignende – så vidt jeg har registrert i ulike medier. Likevel: Det er opp til de lokalt folkevalgte å ta de vurderingene og stå i dem. Jeg vil legge til det jeg sa innledningsvis: Den store satsingen vi har hatt på nettopp å gi alle unger muligheten til å delta i det viktige fellesskapet som skjer etter skoletid, er også veldig viktig for en kommune som Oslo. Der tar staten nå en stor regning, som er på flere hundre millioner kroner hvert eneste år, nettopp for å sikre dette tilbudet for absolutt alle, uavhengig av hvor mye foreldrene tjener, og sikre at ingen blir stående igjen utenfor dette viktige fellesskapet.