OverStortinget

Jeg har først lyst til å takke representanten Bjørlo for interpellasjonen og spørsmålet, som setter et viktig tema på dagsorden. Både Riksrevisjonen og perspektivmeldingen peker på teknologiutvikling og digitalisering som viktige drivere for omstilling og effektivisering. Likevel viser erfaringene at vi ikke alltid klarer å realisere gevinstene av digitaliseringstiltak fullt ut. Jeg er overbevist om at vi kan hente ut større gevinster gjennom mer helhetlig styring, tydelig prioritering og bedre samarbeid om digitalisering. Dette er i stor grad et politisk valg og litt av grunnen til at landet nå har en egen digitaliseringsminister. Vi investerer mye midler i offentlig digitalisering, men utnyttelsen forespeiler ikke nødvendigvis potensielle gevinster og forbedringspotensialet som ligger i det. I praksis tas de fleste gevinstene ut i form av kvalitetsforbedring og for sjelden som reduksjon av budsjetter eller færre ansatte. På den andre siden står samfunnet vårt overfor mangel på arbeidskraft, som interpellanten nevnte. Digitalisering og bruk av kunstig intelligens kan være en del av løsningen på dette, men da er vi nødt til å investere. Investeringer i nye digitaliseringstiltak kan imidlertid medføre økte driftskostnader sammenliknet med driftskostnadene for gamle systemer. En annen utfordring er at mange digitaliseringstiltak skaper gevinster på andre steder enn der investeringene gjøres. Dette svekker insentivene for å investere i samarbeidsprosjekter. OECDs landrapport fra 2024 om digitalisering i offentlig sektor i Norge påpeker nettopp dette. Kunstig intelligens kan bidra til å løse utfordringen med mangel på arbeidskraft. I regjeringens digitaliseringsstrategi sier vi at 100 pst. av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2030. Da er det viktig at gevinstene fra en sånn satsing blir tatt ut, og at vi klarer oss med de ansatte som allerede finnes, uten at kvaliteten på tjenestene blir dårligere. Vi har et godt utgangspunkt. Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden. Vi er rangert som nummer 4 av 33 OECD-land når det gjelder offentlig sektor, men denne posisjonen kan vi ikke ta for gitt. Vi må holde tempoet oppe, samtidig som vi evner å hente ut gevinster. Derfor har regjeringen satt en tydelig retning for digitaliseringen i offentlig sektor, bl.a. gjennom å legge fram en egen digitaliseringsstrategi. Vi utvikler og vil stille krav til bruk av digitale fellesløsninger for å hente ut stordriftsfordeler og begrense doble investeringer. Vi jobber med å etablere sterkere styringskrav knyttet til gevinstuttak i digitaliseringsprosjekter. Offentlige etater må innføre systemer og rutiner for mer systematisk gevinstoppfølging, som departementene i større grad enn i dag må følge opp i etatsstyringen. Vi styrker ordningen for medfinansiering av digitaliseringstiltak i Digdir. Gjennom ordningen stilles det krav om realisering av interne gevinster i form av budsjettkutt. Vi har satt i gang et arbeid med mer langsiktig og strategisk prioritering av digitaliseringstiltak i statsbudsjettet. Det skal bidra til at midlene går til de områdene som faktisk gir størst gevinst for samfunnet vårt. Det er ingen tvil om at vi kan hente ut langt større gevinster fra digitalisering i offentlig sektor. Vi har utfordringer, men vi har også gode eksempler på hva som faktisk fungerer. Jeg er optimistisk, men jeg er også klar på at vi må stille tydelige krav til gevinstrealisering.