OverStortinget

La meg først knytte en kommentar til statsbudsjettet for 2025, som inneholder nye digitaliseringstiltak for 2,3 mrd. kr. Det er et taktskifte på gang når det gjelder digitalisering i Norge. Det er som følge – mener jeg – av at man nå har fått et nytt digitaliserings- og forvaltningsdepartement, som gjennom kongelig resolusjon har fått et helt tydelig oppdrag i å styrke samordningen, styringen og koordineringen av digitaliseringen i Norge, nettopp fordi den har vært for svak. Det er noe departementet nå jobber med, gjennom først å legge fram en ny digitaliseringsstrategi, med konkrete tiltak. To av de tiltakene var jeg kort inne på i mitt forrige svar også, bare for å nevne det. Det handler for det første nå om å jobbe fram et nytt system, en ny løsning, for hvordan vi skal klare å realisere langsiktige og strategiske prioriteringer av digitaliseringstiltak i staten som nettopp går på tvers, fordi vi ser at det er en utfordring når vi har digitaliseringsprosjekter som går over både flere departementer, flere sektorer og også over flere år. Der er vi nå i gang med et systematisk arbeid for å lage gode kriterier for hvordan vi skal klare å få fram de prosjektene i større grad, og det skal være prosjekter som gir størst mulig gevinst for samfunnet vårt. Jeg nevnte også at vi utreder mer pliktig bruk av fellesløsninger – at man ikke utvikler fellesløsninger hver for seg, men at man bruker dem som har blitt opprettet, og de samme. Vi ser også på mulighetene for hvordan vi kan koble kommunene på dette. Det handler om at man skal ha færrest mulig fellesløsninger, men også om at de skal gjelde for hele offentlig sektor, uavhengig av stat eller kommune. Jeg har også lyst å knytte en kommentar til det representanten tar opp særlig om digitaliseringsprosjekter som går på tvers. Det er helt kjent at det er en utfordring, og la meg bare nevne en av livshendelsene som et eksempel – den forrige digitaliseringsstrategien pekte på sju livshendelser nettopp for å sette innbyggerne i sentrum. Livshendelsen «alvorlig sykt barn» viser oss at foreldre som har alvorlig syke barn, bruker opp mot 17 timer i uken på å lete etter informasjon som er relevant for dem. Nå, gjennom bruk av kunstig intelligens, har vi redusert de 17 timene til et tastetrykk. Det betyr at gevinsten kommer for foreldrene og for barnet som er alvorlig sykt, og ikke nødvendigvis for de ulike departementene eller direktoratene. Det mener jeg også er viktig når vi diskuterer gevinstrealisering, nemlig den forbedrede kvaliteten innbyggerne i landet vårt opplever.