OverStortinget

Denne regjeringen satser på byene våre, og det er i byene levekårsutfordringene er størst. Barn og unge i utsatte byområder skal ha den samme muligheten til å leve et godt liv, utvikle seg og oppnå sosial mobilitet som unger ellers som bor i andre kommuner. Det viktigste vi gjør for å bidra til folks levekår, er inkludering, utdanning, et godt arbeidsliv, fordeling gjennom økonomisk politikk, innsats for gode oppvekstsvilkår og tiltak for å styrke deltakelse, forebygge utenforskap og bedre nærmiljø. Regjeringens politikk for byer og levekår inneholder både universelle tiltak for å motvirke økonomiske forskjeller og fremme velferd, som økt barnetrygd og billigere barnehage, og en målrettet innsats mot enkelte byområder. I denne regjeringsperioden har vi forsterket og utvidet områdesatsingen fra fire til fjorten byer, og med budsjettøkninger til avtaler på 93,4 mill. kr. Vi ser også på hvordan vi kan forbedre områdesatsingene. Vi har en rekke målrettede satsinger på de andre statsrådenes områder, som økt bemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, satsing på bibliotek og så videre. Et godt boligtilbud er også avgjørende for folks levekår. Representanten Kapur har merket seg at jeg gjentatte ganger har sagt at regjeringens mål er å få satt i gang bygging av 130 000 boliger innen 2030. Som en del av dette arbeidet har vi viktig lovarbeid på gang, og det håper jeg å få lagt fram for Stortinget så snart som mulig. Jeg merker meg at mange er opptatt av arbeidet med lovendringer som handler om grunneierfinansiering av infrastruktur og utbyggingsavtaler. Det har høy prioritet hos meg og er særlig viktig for boligbygging i de største byene. Byggenæringen er klar på at de trenger forutsigbarhet. Kommunene trenger også bedre verktøy for å vurdere behovet for offentlig infrastruktur for et større område som skal bygges ut, og å sikre finansiering for denne infrastrukturen. Dette er endringer som skal bidra til mer effektiv gjennomføring av kommunale arealplaner og å gjennomføre boligbygging raskere. Det er et komplisert lovarbeid som seks kommunalministere før meg har jobbet med. Tre av dem var fra Høyre. Jeg tar sikte på, og det er mitt mål, å fremme en lovproposisjon for Stortinget denne vårsesjonen. Regjeringen er opptatt av at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig. Det vet vi at gir forutsigbarhet, stabilitet og gode boforhold, og det bidrar til at boligmassen vår blir godt vedlikeholdt. Ulike former for boligkjøpsmodeller har blitt mer aktuelle de siste årene, og de kan tilbys av både private og kommunale aktører. Mitt departement er i sluttfasen med et lovarbeid som skal legge til rette for at tilbydere av boligkjøpsmodeller kan eie flere boliger i ett og samme boligselskap for å tilby leie til eie og deleie. Formålet med forslaget er å tilpasse borettslagsloven og eierseksjonsloven slik at lovene ikke setter unødvendige hinder for tilbydere av boligkjøpsmodeller. Samtidig – og det er viktig – skal forslaget bidra til å ramme inn modeller og dermed bedre forbrukertryggheten. Jeg tar sikte på, og det er mitt mål, å fremme endringene for Stortinget i denne vårsesjonen. Denne regjeringen har også en historisk satsing på Husbanken. Utlånsrammen er økt med 13 mrd. kr siden vi kom i regjering. Den største låneordningen er startlån. Det er lån for å hjelpe dem som har vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet, til nettopp det. Antall husstander med utbetaling er høyest i de største byene, så dette er politikk som er viktig for å hjelpe folk inn på boligmarkedet. For å hjelpe flere til å kunne eie sin egen bolig har vi gitt kommunene mulighet til å gi startlån til personer som er noe bedre stilt enn dem som har fått det før. Husbanken har i 2024 og 2025 tildelt kommunene 2,5 mrd. kr til denne forsøksordningen. Det er et viktig tiltak i pressområder, der terskelen for å komme inn på boligmarkedet er ekstra høy. Derfor har de største beløpene i forsøksordningen gått til byene.