OverStortinget

Jeg vil gjerne få takke interpellanten Kari-Anne Jønnes for spørsmålet. Jeg er glad for at vi kan ha en diskusjon om forskning og innovasjon i denne salen. Regjeringen har høye ambisjoner for norsk forskningspolitikk, og det er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som setter kursen for vår forskningspolitikk. Den peker ut tre overordnede mål: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning I tillegg la regjeringen fram seks tematiske prioriteringer og introduserte to ambisiøse samfunnsoppdrag i den samme langtidsplanen. De seks prioriteringene er: hav og kyst helse klima, miljø og energi muliggjørende og industrielle teknologier samfunnssikkerhet og beredskap tillit og fellesskap Som varslet i Hurdalsplattformen og i langtidsplanen har vi videreført 3-prosentmålet i forskningspolitikken. Målet er at de samlede investeringene i forskning og utvikling skal utgjøre 3 pst. av BNP innen 2030, der 1 pst. skal finansieres av det offentlige og 2 pst. av næringslivet. Jeg må få korrigere premisset i spørsmålet, for i statsbudsjettet for 2025 har vi videreført et høyt nivå på de offentlige investeringene i FoU, og det vil vi også gjøre i neste års statsbudsjett. Norge ligger i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder offentlige bevilgninger til FoU. Hovedårsaken til at offentlige bevilgninger til FoU som andel av BNP de siste årene har falt og ligger rett under 1 pst., er at BNP har vokst kraftig. Når det gjelder næringslivets investeringer i FoU, ligger vi fortsatt et stykke unna målet. Det har vært god vekst i FoU fra næringslivet de siste årene, og de siste tallene vi har fra SSB, viser at det fra 2022 til 2023 var en realvekst i næringslivets FoU på 4 pst. Det er et mål for oss å fortsette å øke næringslivets investeringer i FoU, og derfor har vi laget en egen strategi for nettopp dette. Det er også viktig for meg å styrke samarbeidet mellom næringsliv og våre gode forskningsmiljøer ved universiteter og institutter. Regjeringen har gjennomført flere initiativ for å styrke norsk forskning, både generelt og innenfor spesifikke fagområder. Det har særlig vært prioritert å legge til rette for og stimulere til deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, særlig Horisont Europa, f.eks. gjennom Retur-EU. Norske forskningsmiljøer gjør det svært godt internasjonalt. Norske forskere og bedrifter er på åttende plass av totalt 140 land når det gjelder å hente penger fra Horisont Europa, og målt i forskerårsverk er Norge det landet som har konkurrert seg til mest EU-penger. Forskning innen teknologi har vært et satsingsområde for oss, og i 2024 satte vi i gang en kraftfull satsing på forskning og innovasjon på framtidens databehandling, kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklingen – den såkalte KI-milliarden, som tidligere i år ble økt med ytterligere 300 mill. kr. I årets budsjett har vi bl.a. satt av penger til forskning på kvanteteknologi og til trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller. I årets budsjett har vi også prioritert en storstilt satsing på FoU i oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren, i tillegg til flere andre satsinger. Jeg gleder meg til å legge fram stortingsmeldingen om forskningssystemet senere denne uken. Målet med den meldingen er å sørge for at vi har et forskningssystem som er tilpasset en verden i endring, og at systemet bidrar til å møte de store samfunnsutfordringene representanten helt riktig peker på. Systemet skal også bygge opp under de forskningspolitiske målsettingene som er fastsatt i langtidsplanen. Vi skal jobbe for å øke næringslivets investeringer i FoU, styrke samarbeidet mellom akademia, næringslivet og offentlig forvaltning. For å styrke samarbeidet og få et mer FoU-basert og innovativt næringsliv vil regjeringen se nærmere på samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet og vurdere innretningen på virkemidlene for innovasjon og verdiskaping. Vi jobber også med å utrede behovet for tungregnekraft og hvordan en nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens kan organiseres. Regjeringen har en ambisiøs, målrettet og strategisk forskningspolitikk. Vi har vist at vi prioriterer forskningen ved å videreføre bevilgningene på et høyt nivå, også om vi sammenligner oss internasjonalt. I tillegg har vi tatt flere konkrete grep og prioritert viktige satsinger. Samtidig har vi fortsatt en vei å gå på flere områder, deriblant å utløse økte investeringer i FoU fra næringslivet. Dette blir viktig for meg framover, og jeg ser fram til et godt samarbeid med Stortinget om dette.