OverStortinget

Som jeg viste til, er hovedbildet av norsk økonomi at ting går i riktig retning. Prisstigningen har gått ned de siste årene, arbeidsløsheten har holdt seg lav, sysselsettingen har økt, investeringene ligger på et høyt nivå – de svinger selvfølgelig, som de alltid gjør – og vi ser et høyt nivå på nyetableringer, nyskapinger. Så er det samtidig slik at selv om hovedtrekkene i norsk økonomi peker i riktig retning, er det selvfølgelig rom for forbedringer, og et av de områdene der det er rom for forbedringer, er i skattesystemet. Men det er altså mye lettere å få til varige, store systemendringer hvis man får til brede forlik, slik vi har gjort flere ganger før, både fordi det da blir stabilitet over flere stortingsperioder, og også fordi man kanskje må gjøre noen ubehagelige ting. Vi må stramme inn på noen områder for å gi lettelser på andre områder. Det gjorde vi i 1992, da Høyre godtok å fjerne veldig mange fritak og unntak for bedriftene, noe som ga oss penger til å redusere satsene, og det gjorde vi i 2005, med utbytteskatten, som ga redusert skatt på arbeidsinntekt.