OverStortinget

De åtte statsforetakene vi har i dag, utfører viktige oppgaver i samfunnet. De eier kritisk infrastruktur, fremmer teknologiutvikling og forvalter store naturressurser. Det er derfor viktig at statsforetakene har en lovregulering som gir gode og moderne rammevilkår for virksomheten deres. Det er også viktig at reglene er fleksible og gir rom for å ivareta spesielle behov i det enkelte statsforetaket. Den nye statsforetaksloven sikrer dette. Dagens statsforetakslov av 1991 er basert på eldre regler i aksjeloven. Noen større endringer har blitt gjort. Det har for eksempel kommet inn krav til kjønnsbalanse i styrer. Tidligere bestemmelser om at staten garanterte for statsforetakenes forpliktelser, er tatt ut, men det har ikke vært utført en totalrevisjon av loven før nå. Loven har derfor blitt oppdatert sånn at den følger utviklingen innenfor selskapslovgivningen. Lovforslaget har bl.a. nye regler om stifting av statsforetak, foretaksmøtet, styret, daglig leder og omdanning av statsforetak, og det er nå færre minstekrav til hva vedtektene skal regulere. Loven er også revidert for å sikre at reglene er teknologi- og kjønnsnøytrale. I lovarbeidet har regjeringen vært opptatt av å bevare de få reglene som er særegne for statsforetakene. I forslaget til ny lov er det fortsatt et krav om at saker som har stor betydning for formålet til foretaket, eller som i vesentlig grad vil endre karakteren til virksomheten, må legges fram for staten ved eierdepartementet. Det sikrer staten kontroll i særlig viktige saker uten at det går ut over statsforetakenes rettslige selvstendighet. Statsforetaksformen gir derfor en hensiktsmessig balanse mellom statsforetakenes handlingsfrihet og politiske styrbarhet. Dette er noe flertallet i Sand-utvalget også framhevet i sin utredning, NOU 2003: 34, Mellom stat og marked. Staten som eier har ikke direkte myndighet i den løpende forvaltningen og daglige driften av statsforetaket, men må utøve eiermyndigheten sin gjennom foretaksmøtet og ellers innenfor de rammene som loven fastsetter. Det er et styrings- og organisasjonsmønster som bygger på tilnærmet samme modell som for aksjeselskapene, og som har vist seg å være tjenlig. Derfor er denne hovedstrukturen foreslått videreført i den nye loven, men med justeringer i tråd med endringer som har blitt gjennomført i aksjeloven. Samtidig er statsforetaksloven kortere og enklere enn aksjeloven, som følge av at den ikke behøver å regulere forhold knyttet til flere aksjonærer. Den nye loven har også fått en formålsbestemmelse. Den rammer inn alle de åtte statsforetakene som finnes i dag, og eventuelt nye statsforetak som blir opprettet i framtiden. Formålsbestemmelsen får fram et av de viktigste særtrekkene ved statsforetakene, nemlig at det kun er staten som kan eie et statsforetak. At et statsforetak ikke kan selges, og at det er uaktuelt med andre eiere ved siden av staten, markerer langsiktighet og stabilitet i det statlige eierskapet. Loven skal bidra til at statsforetakene kan ivareta samfunnsoppdrag eller virksomheten sin på en effektiv måte.