OverStortinget

Forsvarsministeren har bedt meg besvare spørsmålet. Problemstillingen som representanten tar opp, er noe regjeringen er opptatt av. Vi skal sikre sivile ressurser til støtte for militær innsats der Forsvaret trenger ressurser. Det er det lagt vekt på i langtidsplanen for Forsvaret og i totalberedskapsmeldingen. I totalberedskapsmeldingen er nettopp et av målene et sivilt samfunn som understøtter militær innsats. Representanten viser til behovet for sivil støtte til Forsvaret, særlig i Nord-Norge, og stiller spørsmål om hvorvidt tilgjengelige ressurser er tilstrekkelige. Enkelte ressurser er flyttbare og kan flyttes inn i et område når det oppstår situasjoner som krever det. Det skal vi òg gjøre i Nord-Norge. Vi må likevel være klar over at dersom vi kommer i en situasjon der Forsvaret mobiliseres og sivil side må prioritere støtte til Forsvaret, vil det bli knapphet på ressurser, særlig menneskelige. Allerede i dag er det krevende å rekruttere nok folk til både Heimevernet og Sivilforsvaret enkelte steder, og de frivillige har gjerne utfordringer med rekruttering i de samme områdene. Det er bl.a. noe av årsaken til at regjeringen vil etablere tre nye innsatsstyrker i Heimevernet med en litt annen innretning enn det som har vært vanlig: én i Oslo og Akershus, som skal være særlig dedikert til operasjoner i Finnmark, og to i henholdsvis Bergenhus heimevernsdistrikt og Trøndelag heimevernsdistrikt 12, som skal sikre objekter langs kysten. Tilsvarende kan òg være aktuelt å vurdere for Sivilforsvaret. Et annet viktig tiltak for å kunne sikre at arbeidskraft prioriteres riktig i sikkerhetspolitisk krise og krig, er de foreslåtte endringene i sivilbeskyttelsesloven om sivil arbeidskraftberedskap. Det er også viktig av hensyn til arbeidet med ressurskartlegging og ressursprioritering i fredstid, slik representanten etterspør. Forslaget skal gi rammer for regulering av det sivile arbeidslivet i en sikkerhetspolitisk krise eller krig og bidra til at alle ressurser i samfunnet kan mobiliseres i slike situasjoner for å opprettholde kritiske funksjoner over hele landet. I forlengelsen av lovforslaget om sivil arbeidskraftberedskap og arbeidet med å få klargjort de militære behovene ser vi òg på hvordan vi innenfor de ulike områdene skal få bedre oversikt over hvilke ressurser vi faktisk kan forvente at vil være tilgjengelige i en gitt situasjon, hvordan vi sikrer at de er gripbare, og ikke minst hvordan det står seg opp mot faktiske behov. Dette er også noe vi har med oss inn i diskusjoner med Finland og Sverige, nå som de er blitt medlemmer av NATO og vi kan tenke i en mer nordisk kontekst. Det vil også bli et tema i langtidsplanen for sivil beredskap, som er varslet i totalberedskapsmeldingen, og som vi starter arbeidet med i år. Det pågår prosesser i NATO-regi for å sikre tilstrekkelig sivil støtte i hvert enkelt land til det militære planverket i forbindelse med implementering av NATOs nye konsept for vertslandsstøtte. Arbeidet pågår i Norge, der vi skal avklare konkrete krav til sivil side, f.eks. innen områder som infrastruktur, som norske havner og flyplasser, behov for tjenester som er nødvendige for at infrastrukturen skal fungere, og behov for varer som næringsmidler og drivstoff. Problemstillingen representanten tar opp, er òg relevant for håndtering av hendelser og kriser som kan skje i fredstid. Hverdagsberedskapen avhenger av at det bor folk i et område, og at det finnes lokale håndteringsressurser. Det er iverksatt flere økonomiske tiltak siden 1990 i tiltakssonen for å gjøre det mer attraktivt å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i Nord-Troms og Finnmark. I årets budsjett er det òg bevilget midler til statsforvalterne, så de kan bistå, veilede og støtte kommunene i beredskapsarbeidet. Styrking av politiet er også viktig for å sikre grunnberedskapen i hele landet.