OverStortinget

I dette lovforslaget fastsettes rammene for regulering av det sivile arbeidslivet i krig, når krig truer, eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, altså i situasjoner helt øverst i krisespekteret. Jeg er glad for at flertallet i justiskomiteen innstiller på at regjeringen får tydeligere hjemler for mobilisering av sivile i en slik situasjon. Slike situasjoner har vi ikke hatt i Norge siden andre verdenskrig, men det er likevel vårt felles ansvar å forberede oss på det verst tenkelige. I slike situasjoner er det viktig at den sittende regjeringen får muligheten til å håndtere et sannsynlig skiftende og påtrengende behov for nødvendig arbeidskraft. At dette ansvaret ligger regjeringen nærmest, henger sammen med at regjeringen vil ha ansvaret for den løpende styringen av landet og for å understøtte Forsvaret. At rammene for slik mobilisering er vedtatt i fredstid, vil gi forutsigbarhet for myndighetene og befolkningen. Samtidig må regjeringen ha tilstrekkelig fleksible fullmakter, som gjør det mulig å håndtere en så krevende situasjon som sikkerhetspolitisk krise eller krig. Vi vet ikke hvordan en slik krise vil utspille seg. Lovforslaget gir nødvendige rettssikkerhetsgarantier for borgerne, samtidig som myndighetenes behov for fleksibilitet ivaretas. Lovforslaget legger også til rette for et videre arbeid med forberedelser til bruk av sivil arbeidskraft, forhåndsutpeking til arbeidsplikt og øvelser. Grunnleggende konstitusjonelle prinsipper som er nedfelt i Grunnloven, sørger for at Stortinget alltid kan føre kontroll med regjeringens bruk av fullmakter. På grunn av de helt spesielle forholdene fullmaktene vil bli brukt under, er det i tillegg foreslått en meddelelsesplikt som vil effektivisere Stortingets alminnelige kontroll. Mobilisering av sivil arbeidskraft er en sentral del av håndteringen av en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Krigen i Ukraina viser at tilgang på arbeidskraft kan bli en utfordring i en slik situasjon. Under andre verdenskrig ble det vedtatt regler om sivil arbeidsplikt, som hadde som formål å skaffe til veie nødvendig arbeidskraft, og i beredskapsloven av 1950 er Kongen gitt fullmakt til å utskrive arbeidskraft i sikkerhetspolitisk krise og krig. Dette lovforslaget vil gi tydeligere rammer for slik mobilisering. I Norge har vi et tett og tillitsfullt trepartssamarbeid. Det løpende samarbeidet med partene i arbeidslivet vil også være helt sentralt dersom vi skulle oppleve krig. I det videre arbeidet med forberedelser og utkast til forskrifter vil vi samarbeide tett med partene, slik at vi i fellesskap kan finne løsninger også for de verst tenkelige scenariene. Jeg håper at Stortinget følger justiskomiteens tilrådning og vedtar lovforslaget, som vil være et viktig bidrag for å styrke vår beredskap.