OverStortinget

Jeg vil først og fremst si at jeg er enig i alt representanten Sundnes sa i denne saken. Det er veldig i tråd med de spørsmålene jeg trakk opp i deler av redegjørelsen min. Det er usedvanlig viktig at vi supplerer det stat-til-stat-samarbeidet regjeringer har løpende, med parlamentarisk kontakt over tid – at man blir kjent med hverandre, at man jobber med felles problemstillinger, spesielt i en tid da nettopp rettsstaten, maktens tredeling og demokratier utfordres i mange land. Dette var også viktig før. Det er viktig å huske på at mange av disse parlamentarikerforsamlingene ble til i tider da dette var noe man skulle bygge opp. Nå er det langt på vei slik at dette er noe man ønsker å forsvare. Det er ikke bare et spørsmål om hva man diskuterer i det enkelte møte, det er rett og slett at disse institusjonene finnes, og sånn sett bekrefter en slags felles tro på at det er viktig å ha et tungt parlamentarisk engasjement for å opprettholde hele ideen om maktens tredeling, og at de som til enhver tid er i parlamentet, i opposisjon og i posisjon, også kan være med og utforme, forstå og videreutvikle politikken i de ulike organisasjonene vi er med i. Vi er sterkere sammen, og for å være sterke sammen trenger man organisasjoner og institusjoner, og det har vi da gjennom disse parlamentarikerforsamlingene det rapporteres om her.