OverStortinget

Jeg vil først takke for mange gode innlegg, og jeg er glad det er mye enighet om hovedlinjene her. Det skal vi være spesielt glad for i den tiden vi lever i. Først har jeg lyst til å si til komiteens leder, Eriksen Søreide, at det er helt riktig at man skal prioritere. Det gjør vi hver eneste dag, og redegjørelsen er i seg selv et uttrykk for mange av de prioriteringene. Der er vi enige. Det jeg ikke er helt enig i, er at man har en gitt mengde overskudd, eller en gitt mengde plass til utenrikspolitiske initiativer. Det kan man faktisk påvirke, og jeg har opplevd meget sterkt i de årene jeg har vært tilbake i denne jobben, at f.eks. det å være veldig konsistent på folkeretten, enten den brytes i Ukraina eller i Gaza eller andre steder, også åpner rom inn til land det er viktig å snakke med, og som det ellers er vanskelig å få adgang til – noe som også er i norsk interesse. Så man må prioritere, ja, men det er ikke en gitt mengde utenrikspolitikk. Det kan man påvirke. Jeg er også enig i en viktig observasjon, og det er at det som har skjedd så langt i initiativene i retning våpenhvile og fred, må vi erkjenne har styrket Putins posisjon. Akkurat nå har vi en bekymring, her og nå, over at den amerikanske administrasjonen synes så oppslukt i arbeidet med toll og ikke toll, og litt toll og mer toll – og det varierer ikke bare fra dag til dag, men i løpet av hver dag – at vi nå, etter å ha hatt mye kontakt med teamene som jobber med Ukraina, opplever at det er lite respons, at det på en måte har falt litt av bordet. Jeg håper ikke det varer, for da vil man ha en situasjon hvor man har kastet opp en del ideer, men må trekke seg ut igjen med en noe styrket Putin. Da må vi andre – Europa, Canada og alle dem som står beinhardt på støtten til Ukraina – være veldig tydelig på at den støtten ligger fast, og fortsette å engasjere amerikanerne for at veien videre mot våpenhvile og eventuelt til og med fredsforhandlinger må fortsette, men må baseres på, som jeg sa gjentatte ganger i redegjørelsen, en både rettferdig og varig fred. Når det gjelder spørsmålene rundt Svalbard og Arktis, vil jeg si: Det er helt riktig at Svalbard er 100 pst. norsk. Det er ingen tvil om suvereniteten. Den er ubestridt. Det er en del av NATO, og det er en del av artikkel 5. Det finnes gode militære planer for hele det norske territoriet. Det er noen regler i Svalbardtraktaten som vi selvfølgelig respekterer, men det fjerner ikke på noen måte det at Svalbard er både en del av Norge og beskyttet etter artikkel 5 i NATO-pakten. Vi har stor oppmerksomhet om dette. Så er det ikke riktig at Arktis er et lovtomt rom. Vi har både folkerettslige regler og institusjoner som ivaretar grunnprinsippene der, men det vi må forstå veldig godt, er at med økte sikkerhetspolitiske spenninger blir også Arktis mer relevant som funksjon av mer globale spenninger. Da er vår rolle der oppe svært viktig. Både Eriksen Søreide og Melby var opptatt av forskjellen på EØS og EU. Det er jeg også. Jeg vil bare si meg helt enig i at EØS ikke er nok – det var det vel Melby som sa. Det er derfor vi har skaffet oss over hundre tilleggsavtaler og i de siste årene både et forsterket industripartnerskap, en grønn allianse og, ikke minst, det strategiske partnerskapet om forsvar og sikkerhet. Når det gjelder mange av de nye formatene som nå utvikles, nettopp i kontaktflaten mellom NATO og EU, er vi tungt inne. Møtene i Paris og London – ganske hyppig på øverste nivå, med stats- og regjeringssjefer – skjer med både Norge, Storbritannia, Tyrkia og Canada, og etter hvert er også Island inne, i tillegg til EU-landene. I ReArm Europe og Readiness 2030, som er den nye hvite boken til EU, er Norge det landet som er helt inne, og det er takket være at vi var først ute med strategiske partnerskap om forsvar og sikkerhet med EU. Til slutt vil jeg bare understreke at vi gjør det vi kan for å sikre oss mot at eventuelle beskyttelsestiltak treffer oss. Det spørsmålet er ikke løst. At von der Leyen påpekte at vi er en del av det indre markedet, er jo bra, men det har vi vært i 31 år. Det er altså like nytt som at vi er et nordisk land. Det er fortsatt spørsmål vi jobber med der. Vi gjør det vi kan, men det er viktig å være klar over at det er en viktig utfordring.