OverStortinget

Etablert politikk på sanksjonsområdet, uttrykt i sanksjonsloven og med bred støtte i Stortinget, er at Norge treffer sanksjonstiltak når de er en del av brede internasjonale pakker. Det betyr i praksis fra FN eller i samråd med EU. Det betyr ikke at hvert enkelt tiltak må være vedtatt i f.eks. EU, men at sanksjonene våre inngår i en stor pakke med sanksjoner. Det kan man godt både diskutere og sikkert også beklage, men det er altså ingen internasjonal enighet om boikott av Israel, langt derifra. Da mener vi at når det gjelder å fokusere på akkurat det virkemidlet, må det for det første ligge en analyse bak om at det vil bedre situasjonen. Det tror jeg – med all respekt – at det ikke vil; jeg tror ikke at Netanyahus regjering vil endre politikk i Midtøsten fordi det er en ensidig norsk boikott. For det andre må det være fordi man ikke tror det kommer i veien for noen av de tiltakene vi bruker internasjonalt. Jeg har et annet syn enn Rødt på disse spørsmålene, og derfor mener jeg at vi står trygt i en god norsk tradisjon for at det er andre virkemidler som har større effekt. Det at alle bør gjøre mer (presidenten klubber), har jeg vært enig i hele tiden.