OverStortinget

Jeg vil først takke representanten for både hilsenen – det er hyggelig endelig å få møtes på parketten – og spørsmålet. Jeg tror vi alle er berørt av det som nå skjer i Palestina, og hvordan de omfattende ødeleggelsene rammer sivilbefolkningen. I akademia er det sterke tradisjoner for internasjonal solidaritet, og jeg synes det er positivt at både studentbevegelsen og akademikerne engasjerer seg i internasjonale spørsmål og internasjonalt samarbeid. Det skal vi ønske velkommen og hegne om. I Norge har vi også en lang og stolt tradisjon for å hegne om verdien av akademisk frihet og institusjonell autonomi. Jeg mener derfor at vi bør være veldig varsomme med å legge føringer på akademisk samarbeid. I tråd med disse etablerte prinsippene er det opp til norske institusjoner og fagmiljøer selv å velge hvem de ønsker å samarbeide med – innenfor de rammene som er satt – basert på faglige behov og ønsker. Norske myndigheters relasjoner med andre land tar utgangspunkt i norsk utenrikspolitikk. Det gjelder også det internasjonale samarbeidet innen forskning og høyere utdanning. Norge har, sammen med EU, innført sanksjoner mot Russland som følge av angrepskrigen mot Ukraina. Det har følgelig også fått konsekvenser for forsknings- og utdanningssamarbeidet, men heller ikke dette er en akademisk boikott, og det er fremdeles åpning for forsker-til-forsker-samarbeid. Situasjonen er dermed ulik den for Israel og krigen i Gaza, ettersom det ikke har blitt innført internasjonale myndighetssanksjoner som påvirker forsknings- og utdanningssamarbeidet.