OverStortinget

Vi står i en geopolitisk brytningstid. Stormaktspolitikken er tilbake. Dette krever klokskap og langsiktighet i utenrikspolitikken. Vårt forhold til EU og til våre europeiske venner er om tenkelig blitt enda viktigere. Den franske diplomaten og arkitekten bak Schuman-planen, Jean Monnet, uttalte at Europa blir smidd i krisetider. Evnen til å stå i krisene definerer oss. Norge og EU er bundet av både geografi og verdier. Sammen erfarer vi en skjebnetime for vårt kontinent. Det er ingen områder i norsk politikk hvor innenriks og utenriks er tettere sammenvevet enn i forholdet til Europa: kultur, historie og samfunn, arbeidsplasser, verdikjeder og industri, verdier, trygghet og velferd. Alt dette berøres direkte av den politiske og økonomiske utviklingen vi nå står i. EUs politikk formes som respons på omveltninger i verden rundt. Samarbeidet styrkes i møte med stormaktsrivalisering, klimaendringer og press på folkerettens prinsipper. Norge står EU nærmest, selv om vi ikke er medlem. Gjennom tre tiår har vårt samarbeid vokst seg dypere og bredere med EØS-avtalen som grunnmur. For Arbeiderpartiet handler EØS først og fremst om trygghet og forankring i en urolig tid. EØS-avtalen gir bedriftene våre forutsigbarhet og markedsadgang. Den understøtter mange hundre tusen arbeidsplasser i hele landet, den sikrer nordmenn samme rettigheter som borgere i EU, og den sørger for at vi får ta del i Europas styrkede samarbeid innen sikkerhet, beredskap og styrket konkurransekraft. Arbeiderparti-regjeringens mål i europapolitikken er å sikre norske interesser både gjennom EØS-avtalen og gjennom aktiv deltakelse i europeisk samarbeid. Det er i tider som disse at vi virkelig ser hva EØS-avtalen betyr for oss. Derfor er det naturlig for Arbeiderpartiet å stå fast på avtalen som del av vårt politiske prosjekt. Det er avgjørende viktig for Norge at Europa lykkes. Geografien binder oss sammen. Det er i Europa vi finner vårt nærmeste interesse- og verdifellesskap, basert på menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. EU spiller i dag en helt sentral rolle på alle områder av europeisk samarbeid: helse, beredskap, klima, grønn industri, innovasjon, finans, sikkerhet og utenriks. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har satt et klart mål: Europa skal ikke sakke akterut, men komme styrket ut av krisene som preger verden der ute. Kompasskursen er satt mot økt konkurransekraft, vern om det indre markedet, mindre sårbarhet og mer autonomi. EØS-avtalen danner grunnlag for bredt samarbeid mellom Norge og EU, der vi aktivt bidrar til å styrke den europeiske konkurransekraften og sikkerheten. Politikken som utvikles av EU-kommisjonen for å nå målene, spenner bredt. Mye havner innenfor det EØS-avtalen dekker, men en del havner utenfor. Dette stiller krav til vår evne både til å fremme norske interesser innenfor EØS og til å knytte oss til en viktig ny politikkutvikling som skjer i EU. Regjeringen jobber for at Norge skal ivareta samarbeidet under EØS-avtalen, men også styrke samarbeidet med EU der det er i vår interesse utenfor EØS. Ofte henger dette nøye sammen. Et godt eksempel er mekanismen for justering av karbongrenser, kjent som CBAM. Gjennom CBAM, altså Carbon Border Adjustment Mechanism, bygger EU et vern for å unngå at europeisk industri som er underlagt strenge utslippsforpliktelser, utkonkurreres av import av produkter som er produsert med høye utslipp av klimagasser som det ikke er betalt for. Teknisk sett ligger CBAM utenfor EØS-avtalen, men funksjonen er nettopp å beskytte det indre markedet. Det var derfor klart i norsk interesse, som medlem av det indre markedet, å slutte oss til mekanismen. Ved å delta i CBAM får Norge anledning til å være med og utvikle ordningen, som får stor betydning for EUs klimainnsats. Norske bedrifter med utslippsintensiv aktivitet vil kunne delta i arbeidet med å utvikle ny teknologi, kutte utslipp og skape jobber i Europa. Forsvar og beredskap, handel og økonomisk sikkerhet, klima og grønn omstilling er eksempler på områder der vi knytter oss tettere til EU, og der Norge har mye å bidra med. For hvert skritt på veien gjør vi grundige vurderinger av hva som er i norsk interesse. Handelskrig har ingen vinnere. Økte tollsatser vil ramme bedrifter, arbeidsplasser og forbrukere. Trump-administrasjonens omskiftelige handelspolitikk og den sterke uroen den medfører, skaper store utfordringer for global regelbasert handel og internasjonal økonomi. Hvor alvorlig dette blir, er for tidlig å si. I verste fall kan det bli det største tilbakeslaget for verdenshandelen i vår tid, etter 80 år med nedbygging av tollbarrierer. Tolløkninger kan føre til endrede varestrømmer globalt. Varer tiltenkt USA kan ende opp i Europa og forstyrre markedet der. For å unngå skader på europeisk industri kan EU innføre beskyttelsestiltak. Det er disse tiltakene regjeringen særlig jobber for å unngå å bli rammet av. Vi mener at det ikke gir mening å reise tollmurer på innsiden av det indre markedet. Det vil true markedets integritet og er i strid med EØS-avtalen. For at Europa skal lykkes med å styrke sin konkurransekraft og økonomiske sikkerhet, er det viktig at Norge er med. Det er dette budskapet vi framfører systematisk og gjennomgående til våre EU-partnere. For Norge innebærer dagens virkelighet en mer uforutsigbar handelssituasjon, der vi må navigere i et stadig mer komplekst landskap for å beskytte våre interesser og verdier. I denne stormen er EU og EØS-avtalen vår tryggeste havn. Mer enn to tredjedeler av vår eksport går til EU-land. Norge er fullt og helt integrert i EUs indre marked. Norske bedrifter er tett integrert i europeiske verdikjeder og bidrar til verdiskaping som vi har gjensidig interesse av å ivareta. Som en mellomstor og åpen økonomi er det avgjørende for Norge at det indre markedet og EUs økonomi forblir åpen for oss. I dialogen med Kommisjonen og medlemsland er det full enighet om viktigheten av å stå sammen i møte med denne uroen i verdenshandelen. Statsministerens møte med kommisjonspresidenten den 7. april bekreftet igjen vårt sterke partnerskap og interessefellesskap. Både EU, EFTA og Norge er avhengig av et velfungerende system for handel på tvers av land og kontinenter. Derfor er det viktig også i fortsettelsen å samarbeide med EU, samt med likesinnede, frihandelsvennlige land verden rundt, om å forsvare og styrke det multilaterale handelssystemet med WTO, Verdens handelsorganisasjon, i spissen. Norges forhold til EU handler om sikkerhet i bred forstand. Jeg viste kort til Schuman-planen innledningsvis. La meg dvele litt mer ved dens betydning. Planen foreslo opprettelsen av en union i Europa. Formålet var å bygge et fredsprosjekt som gjorde ny storkrig mellom tidligere stridsparter utenkelig. Den europeiske union vokste fram med Schuman-planen som utgangspunkt. Nøkkelressurser som stål og kull ble brukt til å bygge et sterkere fellesskap. Målet var solidaritet, fred og økt levestandard for borgerne i et krigsherjet Europa. Vi lever igjen i en tid da det på nytt er krig i Europa. Russlands angrepskrig mot Ukraina er vår tids største sikkerhetstrussel og truer freden på vårt kontinent. Krigen er også et angrep på det europeiske verdifellesskapet, nettopp det som ukrainerne slåss for å være en del av og har slåss for siden de første demonstrantene tok til gatene under Euromajdan. EUs svar på Russlands fullskala krigføring i Ukraina er samhold, solidaritet og sanksjoner: samhold mellom medlemsland og nære partnere, solidaritet med det ukrainske folk og støtte til Ukrainas forsvarskamp og sanksjoner mot Russland for å stanse finansieringen av det russiske krigsmaskineriet. Tettere samarbeid om forsvar og sikkerhet mellom medlemslandene er en rød tråd i Kommisjonens politiske prioriteringer. Økt usikkerhet og uforutsigbarhet fører europeiske allierte mye tettere sammen. Norge, Norden og Europa eksisterer ikke i et vakuum. Vi lever i en tid med store omveltninger, hvor utenriks- og sikkerhetspolitikken kjennes nærmere enn på svært lenge. Bølger av geopolitiske omveltninger skaper imidlertid ringer også i vårt eget farvann. Opprettholdelse av stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder, inkludert i nord, er en prioritert oppgave. Det gjør vi bl.a. gjennom en vesentlig styrking av Forsvaret og gjennom nært militært samarbeid med allierte. Dette er viktige bidrag til både vår egen og Europas sikkerhet. EU tar i dag en tydeligere sikkerhetspolitisk rolle i Europa. Dette er ikke et alternativ til, men et supplement til samarbeidet i NATO. Vi ser i praksis at samarbeidet om sikkerhet i EU og NATO utfyller og styrker hverandre. Norge har en sterk interesse av å bidra til å styrke det europeiske sikkerhetsfellesskapet som nå vokser fram. Vi trenger både NATO og EU for å ivareta vår sikkerhet. Europeisk sikkerhet er fortsatt kritisk avhengig av det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet, og ansvaret for det kollektive forsvaret av NATOs medlemsland ligger og skal ligge i NATO. Alle er enige om det. Et større europeisk bidrag til forsvaret av Europa er imidlertid også et bidrag til en bedre byrdefordeling – og byrdeforskyvning – over Atlanteren innenfor rammen av NATO. Det er viktig for Norge og for sikkerheten i Europa. For regjeringen er det viktig at EU utvikler sin forsvars- og sikkerhetspolitiske rolle i nært samarbeid med, og nettopp som et supplement til, NATO. Derfor vil vi bidra til at samarbeidet mellom de to organisasjonene videreutvikles i 2025. For Norge betyr det at det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU og europeiske allierte blir enda viktigere i tiden framover. Schuman-forum for sikkerhets-, utenriks- og forsvarssamarbeid – som har fått sitt navn fra unionens historiske opphav – har de siste årene lagt til rette for en tettere dialog mellom europeiske allierte. Jeg er glad for at regjeringen signerte et strategisk partnerskap med EU innen forsvar og sikkerhet på nettopp dette forumet for ett år siden. Det var daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram og jeg som undertegnet det