OverStortinget

Lovforslaget om sivil arbeidskraftberedskap var ment å danne grunnlaget for en åpen og inkluderende debatt om hvilke fullmakter en framtidig regjering bør ha hvis nasjonen havner i den verst tenkelige situasjonen vi kan se for oss, nemlig krig eller sikkerhetspolitisk krise. Dette er situasjoner vi håper vi aldri kommer i, men er noe som regjeringen har et ansvar for å sikre at vi er forberedt på å håndtere. Vårt ønske er at vi i fredstid skal oppnå en bred demokratisk forankring av disse fullmaktene. Når vi nå ser at flere partier på Stortinget ønsker mer tid til å behandle lovforslaget, ønsker jeg selvfølgelig å bidra i den videre prosessen og svare på spørsmål som partiene måtte ha. I proposisjonen regjeringen har lagt fram for Stortinget, er forholdet til Grunnloven vurdert. Jeg kan ikke se at det i debatten har kommet til argumenter som tilsier behov for en ytterligere vurdering. Det er etter Grunnloven opp til Stortinget som lovgivende makt å vurdere hvilke fullmakter man ønsker at regjeringen skal ha. Grunnloven har også en rekke mekanismer som hindrer maktmisbruk, og som dette lovforslaget ikke rokker ved. Lovforslaget er ment å konkretisere og presisere fullmakter regjeringen allerede har i dag etter beredskapsloven § 3. Lovforslaget og proposisjonen gir derfor et tydeligere rammeverk for regjeringens bruk av fullmaktene enn det vi har i dag, og det gir mulighet til forberedelse, planlegging og øving innenfor et fastsatt rettslig rammeverk. Blant annet er det stilt krav om forholdsmessighet og nødvendighet og krav om nødvendige fritak, bl.a. for gravide og omsorgspersoner. Hvis Stortinget mener at noen av disse skrankene som er satt i forslaget til disse lovendringene, bør strammes mer inn, er jeg selvfølgelig åpen for å diskutere om vi sammen kan komme fram til balanserte løsninger som alle kan være enige om. Etter mitt syn er det samtidig grunn til å være forsiktig med å gjøre endringer i den grunnleggende innretningen på lovforslaget på nåværende tidspunkt. I så fall bør lovforslaget sendes tilbake til regjeringen, slik at den kan utarbeide en ny proposisjon som er tilpasset ønsket innretning av fullmaktene.