OverStortinget

Med noen ytterst få unntak har alle skatter en samfunnsøkonomisk kostnad, og det medfører også en belastning for dem som betaler skattene. Det gjelder også formuesskatten. På den annen side er skatter avgjørende for å finansiere de oppgavene vi har bestemt oss for å løse i fellesskap, f.eks. helse, utdanning og forsvar. Mange skatter bidrar også til en mer rettferdig fordeling og dermed til et tryggere og mer inkluderende samfunn. Formuesskatten gir om lag 35 mrd. kr i årlige inntekter til stat og kommune. Dette er et betydelig beløp og er f.eks. klart mer enn det vi årlig bruker på politi. Ved å fjerne formuesskatten på aksjer, som flere går inn for, vil de 1 pst. mest velstående få om lag 80 pst. av skattelettelsen, og de 0,1 pst. mest velstående vil få halvparten av lettelsen. En reduksjon i formuesskatten må finansieres enten ved å redusere offentlige utgifter eller ved å øke andre skatter. Kutt i enkelte offentlige utgifter er mulig, men å redusere de samlede offentlige utgiftene i årene som kommer, er ikke realistisk. Dette må ses i lys av det økende behovet for pleie- og omsorgstjenester som følge av en aldrende befolkning, og den betydelige styrkingen av Forsvaret. Skatteutvalget foreslo i 2022 både å redusere skatt på arbeidsinntekter og å redusere formuesskatten, men pekte samtidig på flere forslag til skatteøkninger for å finansiere de foreslåtte skattereduksjonene. Skatteutvalget pekte på at det er lite som tyder på at formuesskatten svekker mulighetene til lønnsomme investeringer. Med velfungerende kapitalmarkeder, som i Norge, vil lønnsomme investeringer normalt bli finansiert. Det er først og fremst selskapsskatten som har betydning for hvor det lønner seg å investere, og som betyr mest for investeringer. Derfor holder regjeringen selskapsskatten i ro på 22 pst. Som varslet i forbindelse med statsbudsjettet vil regjeringen om kort tid sende på høring et forslag om å innføre en varig ordning for betalingsutsettelse av formuesskatten. Dette kan bidra til å bøte på eventuelle kortsiktige likviditetsutfordringer som kan oppstå ved betaling av formuesskatten. Jeg er også åpen for å diskutere andre forbedringer i formuesskatten. Dette er en av grunnene til at jeg foreslo å sette ned en skattekommisjon for å se på mulige forbedringer i skattesystemet vårt. Et skatteforlik med flere partier, der bl.a. endring i formuesskatten kan være et av elementene, kan bidra til å skape forutsigbarhet og stabilitet i skattesystemet vårt i årene som kommer. Invitasjonen til en skattekommisjon og et skatteforlik står fortsatt ved lag.