OverStortinget

Representanten Tybring-Gjedde er opptatt av å fortelle meg at det ikke finnes en palestinsk stat. Det er åpenbart riktig at den palestinske staten ikke har full og effektiv kontroll over alle de palestinske områdene. Det er fordi de er okkupert, i strid med folkeretten, av Israel. At okkupasjonen er ulovlig, er krystallklart og har vært det veldig lenge. Norge har aldri vært i tvil. Det er også slått fast av Den internasjonale domstolen at okkupasjonen er ulovlig, og Israel er av verdens høyeste domstol pålagt å få den til å opphøre snarest mulig. Som nevnt i stad, er det også slik at 149 land – altså et stort flertall, mer enn tre fjerdedeler av verdens land – mener at det finnes en palestinsk stat, så det å si at ingen mener det, er kanskje å dra det litt langt. Det er flertallssynet blant stater i verden. Vi har blitt med i det flertallet, og vi ser at flere andre land kommer dit. Så har vi også nevnt at man må bygge den staten i praksis. Man må bygge kapasitet, evne, reformer, sørge for at de palestinske myndighetene faktisk lykkes i å bygge staten sin, være effektiv, yte tjenester og forholde seg til Israel og nabolandene for øvrig. Det har vært veldig mye av det vi har jobbet med gjennom mange år i Giverlandsgruppen for Palestina, nettopp fordi vi mente at det ville være fint at man fikk forhandlet ferdig, og så anerkjennelse som en del av sluttproduktet. Problemet var at sannheten er: Det var ikke forhandlinger. Det er mange år siden det faktisk pågikk forhandlinger. Ja, det var møter i giverlandsgruppen, men det var altså ingen reelle forhandlinger, og det meste av den tiden statsminister Netanyahu har vært statsminister, har det ikke vært forhandlinger. Nettopp derfor mente vi sammen med et knippe andre land at tiden var inne for å ta dette et skritt videre og etablere denne brede koalisjonen for implementering av tostatsløsningen, altså implementering av den løsningen som FN gjentatte ganger har vedtatt må komme på plass. Det er også veldig viktig å understreke her på slutten av denne debatten at Israels maktbruk bryter folkeretten. Det er hevet over tvil at det foreligger alvorlige brudd på krigens folkerett, herunder humanitærretten. Det har vi vært blant de tydeligste på og tidligst ute med å si. Når det gjelder nøyaktig om dette går innenfor rammen av folkemord, mener vi at det er et så stort og viktig spørsmål at det er bra at det diskuteres i en domstol, og der er jeg helt enig med min statssekretær, Kravik, som påpekte at Den internasjonale domstolen har sagt at dette kan være i randsonen av folkemord. Jeg tror vi står oss på å forholde oss til de institusjonene vi har bygd opp, for å lykkes med dette. Til slutt vil jeg si at vi har sanksjoner mot Israel, og det er også slik at de kan utvides. Det vi fra Arbeiderparti-regjeringen er imot, er ensidige norske sanksjoner, men om det nå er bevegelse internasjonalt for strammere sanksjoner enn dem vi allerede har, vil vi selvfølgelig delta i de samtalene, noe statsministeren også har annonsert, så sent som i dag.