OverStortinget

Det hadde vært spektakulært om kunnskapsministeren satte festen foran testen, slik spørsmålsstilleren her sier det. Som de fleste andre har fått med seg, gjør jeg faktisk det motsatte. Ved å flytte noen eksamener fra VG3 til tidligere i mai måned, mens andre fortsatt avholdes etter 17. mai, mener jeg at mai fortsatt vil kunne utnyttes bedre til både læring, øving og eksamensgjennomføring – og mindre til fest. Jeg har vurdert ulike løsninger og hatt god dialog med både Utdanningsdirektoratet og partene i denne saken, og god dialog betyr selvsagt ikke at alle er enige om alt. Jeg har fått innspill både for og imot løsningen jeg har falt ned på, men både Utdanningsdirektoratets utredning, som kom ved årsskiftet, og innspill fra partene og skoleeier gjør at saken er godt opplyst. Jeg er trygg på at det ville være godt gjennomførbart å gjøre disse justeringene i eksamensplanen for 2026 innenfor de rammene som ligger til grunn for opplæringsåret. La meg likevel føye til at jeg har forståelse for at det vil kreve endringer i rutiner og planer. Etter beslutningen om justeringene i eksamensplanen for 2026 har fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet med forslag til tiltak for å kunne oppfylle årstimetallet i fag skoleåret 2025/2026. Videre har Utdanningsdirektoratet sett på tiltak som kan bidra til bedre utnyttelse av skoleåret, og dette er spørsmål det har vært jobbet med lenge, også under tidligere regjeringer. La meg føye til at sentralt gitt eksamen ikke er et punktum for skoleåret. Elevene skal ha standpunktkarakter i alle fag, og de kan også trekkes til muntlig eksamen. Når vi nå strekker på eksamensperioden, betyr ikke dette at opplæringen skal avsluttes før første eksamen tar til. Standpunktkarakterene skal settes ved avslutningen av opplæringen, og det er en fordel for elevene å få så god tid som mulig før disse blir satt. De fleste ser at russetiden for mange har utartet i negativ retning, og jeg vil at russefeiringen skal ta mindre plass i eksamenstiden også i skolen, både i de avsluttende månedene før eksamen og også ellers i skoleløpet. Vi ser at russetiden for mange har startet på ungdomsskolen, med ekskludering og kjøpepress. Når Arbeiderpartiet styrer skolepolitikken, skal vi legge til rette for læring, ikke for kommersielle aktører som tjener penger på at elevene bryr seg mindre om skole. Alt henger sammen med alt. Selv om det enkleste kanskje ville være det som representanten ønsker, altså ingenting, er det ikke aktuelt for Arbeiderpartiet å gjøre ingenting. Når vi sier at vi skal gjøre norsk skole bedre, mener vi det. Vi gjør nødvendige tiltak for å få oss dit, og dette er ett av mange.