OverStortinget

Vi har store oppgaver nå – geopolitisk uro, voksende helseoppgaver, store muligheter for verdiskaping og ikke minst å ta vare på demokratiet og en kunnskapsbasert debatt. Forskningsambisjonene i Norge er og skal være høye, og norsk forskning leverer allerede på et høyt nivå. Den frie og uavhengige forskningen er grunnsteinen i forskningssystemet vårt. Norge skal ha et forskningssystem som fungerer godt, og der organisering, infrastruktur og regelverk er tilpasset et samfunn og en verden i rask endring. Stortingsmeldingen vi drøfter i dag, handler nettopp om hvordan vi ruster forskningssystemet vårt for at Norge fortsatt skal ha sikker kunnskap i en usikker verden. Sammen med systemmeldingen er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for 2023–2032 retningsgivende for regjeringens arbeid med forskning. I systemmeldingen tar vi opp hvordan vi skal rigge forskningen for å være så åpen som mulig og så skjermet som nødvendig i møte med endringer og større kunnskapsbehov i sikkerhetspolitikken. Vi drøfter hvordan vi skal orientere forskningen vår internasjonalt, hvordan vi skal håndtere digitalisering, hvordan vi skal styrke samarbeidet med privat sektor, og kommersialisering av forskning. Jeg vil også, slik flertallet i komiteen ber om, følge opp arbeidet med bedre samordning mellom aktører, sterkere involvering av næringsliv, økt kommersialisering og styrking av studentenes involvering i forskning. Jeg deler ambisjonene som representantene fra Venstre har fremmet i Dokument 8-forslaget. Jeg deler ikke virkelighetsbeskrivelsen av nivået på norsk forskning. Nivået på de offentlige investeringene i forskning i Norge er i toppsjiktet internasjonalt. Det er mer relevant å sammenligne totale investeringer i land enn hvor mye landet har økt de siste årene, for da må man ta utgangspunkt i hvor de begynte. Vi har velfungerende forskningsinstitusjoner og mange internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer, og den vitenskapelige publiseringen i Norge har økt. Vi vet at den blir lest og brukt, og vi vet også at norske forskningsmiljøer hevder seg stadig bedre i konkurransen om midler fra EUs rammeprogram. Forskning er avgjørende for å løse de fleste store samfunnsutfordringer som Norge og verden står overfor. Derfor styrker vi forskningen på prioriterte områder som kunstig intelligens, og vi går nå i gang med arbeidet med en nasjonal strategi for kvanteteknologi. Å utvikle ny kunnskap og ta den i bruk er blant de viktigste konkurranse- og verdiskapingsfaktorene for norsk næringsliv. Det har vært god vekst i næringslivets forskningsinvesteringer, men det samlede nivået er likevel for lavt. Her ligger vi lavere enn de fleste land vi liker å sammenligne oss med. Som oppfølging av systemmeldingen utreder vi derfor nå flere tiltak vi kan gjøre på både kort og lang sikt for å øke privat finansiering av forskning. Jeg har satt i gang en møteserie for å få gode innspill til dette, og vi er allerede godt i gang med arbeidet. Det er også sånn at veldig mange gode samarbeid mellom næringsliv og forskning foregår rundt omkring i landet og ute i regionene. Der tror jeg vi har mye vi kan lære på nasjonalt nivå. At Norge er inkludert i EUs forskningssamarbeid, er også avgjørende, både for kvaliteten i norsk forskning og for det norske næringslivets tilgang til marked og kapital. Det internasjonale samarbeidet gir tilgang på resultater og infrastruktur som ikke finnes i Norge, og derfor er vi så opptatt av å bygge ned barrierer for internasjonalt samarbeid. Norge trenger forskning som rigger oss for samfunnsutviklingen i årene framover. Forskningssystemet vårt må være rustet for det digitale skiftet og sikre forskningssikkerhet i en tid med økende global spenning, samtidig som de grunnleggende prinsippene og verdiene som forskningen bygger på, beskyttes. Regjeringen vil verne om den akademiske friheten og ytringsfriheten – grunnleggende verdier som er under økt press mange steder i verden. Til slutt: Den vitenskapelige metoden er en viktig vaksine mot feilinformasjon og desinformasjon. Kritisk tenkning og kildekritikk og den grunnleggende forståelsen av vitenskapsteori er ferdigheter vi alle trenger i møte med økende mengder informasjon fra stadig flere plattformer og kilder. Befolkningens tillit til forskningen er en forutsetning for at vi skal klare å møte samfunnsutfordringene med forskningsbasert kunnskap.