OverStortinget

I Norge skal folk være trygge. Det gjelder ikke minst når en er i sitt eget hjem, og når en er sammen med sine nærmeste. Vold i nære relasjoner er, som det påpekes, et betydelig samfunnsproblem. Det er bare to uker siden Stortinget debatterte et beslektet representantforslag fra Fremskrittspartiet om å bedre ofrenes rettigheter ved vold i nære relasjoner. Jeg er glad for det sterke engasjementet Stortinget viser for ofrenes stilling, og jeg deler dette engasjementet. Reglene om besøksforbud, kontaktforbud og omvendt voldsalarm er viktige virkemidler for å beskytte ofrene for vold i nære relasjoner, og de gir etter mitt syn påtalemyndigheten og domstolene vidtrekkende og fleksible muligheter til å trygge og beskytte ofrene. Dette kan redde liv. Reglene om omvendt voldsalarm ble endret i 2023, etter forslag fra regjeringen. I årene høyresiden styrte Justisdepartementet, sto det arbeidet i stor grad på stedet hvil. I forarbeidene ble det uttrykt en klar forventning om økt bruk av omvendt voldsalarm. Etter at endringene trådte i kraft i april i fjor, har bruken av omvendt voldsalarm økt kraftig. Ett år etter lovendringen har bruken økt med 900 pst. Jeg mener dette viser at lovendringen virker etter sin hensikt, og jeg er enig med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet i at reglene nå legger til rette for at elektronisk kontroll kan brukes i tråd med intensjonene i representantforslaget, og i tråd med lovgivers vilje. Jeg nevner likevel at hvorvidt noen skal ilegges elektronisk kontroll, må bero på om vilkårene i loven er oppfylt, herunder om slik kontroll anses nødvendig for at et besøksforbud eller et kontaktforbud skal bli overholdt. Å bestemme at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen, vil – slik jeg oppfatter det – stå i et uklart forhold til lovens vilkår for øvrig. Inngrep i bevegelsesfriheten må alltid være nødvendig og forholdsmessig, slik loven i dag forutsetter, og som følger av EMK og Grunnloven. Ileggelse av omvendt voldsalarm må derfor baseres på en konkret vurdering, slik at det brukes i saker der det er behov for det. Det samme gjelder kontaktforbud uten tidsbegrensning. Som det er påpekt, kan det ilegges på ubestemt tid «når særlige grunner tilsier det». Også her er det den individuelle vurderingen av påtalemyndigheten og domstolen som vil avgjøre, også om det står seg inn mot Grunnloven og menneskerettighetene. Når det gjelder varsling om permisjoner, er utålmodigheten forståelig. Høringsinnspillene er nå til vurdering i departementet. De skal grundig vurderes og så kommer det et lovforslag til Stortinget.