OverStortinget

Forslaget til ny folkehøgskolelov bygger på et grundig og godt forankret utredningsarbeid. Folkehøgskoleutvalget ble oppnevnt av regjeringen Solberg våren 2021 og ble gitt bredt mandat til å utrede folkehøgskolenes samfunnsoppdrag og rolle i utdannelsessystemet. Regjeringen Støre videreførte utvalgsarbeidet. Utvalget leverte sin utredning til Kunnskapsdepartementet i oktober 2022. Regjeringen har lagt utvalgets arbeid til grunn for lovforslaget som behandles av Stortinget i dag. I arbeidet har vi også hatt tett dialog og godt samarbeid med sektoren, og jeg er glad for at komiteen slutter seg til hovedtrekkene i lovforslaget. Jeg vil peke på at folkehøgskolene har lang tradisjon i Norge og er et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet. Folkehøgskolene gir unge mennesker mulighet til å utvikle seg faglig og sosialt og styrker tillit og fellesskap mellom mennesker. I arbeidet med forslaget til ny folkehøgskolelov har målet vært å utvikle rammebetingelser som legger til rette for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene. Formålsbestemmelsene i loven angir folkehøgskolens overordnede samfunnsmandat. For å speile samfunnsutviklingen ser jeg behov for å tydeliggjøre folkehøgskolenes rolle i samfunnet. Folkehøgskolen skal bidra til mangfold og være åpen for alle. Regjeringen foreslår tydeligere kriterier for godkjenning av nye skoler. Dagens godkjenningsordning har vært uendret i lang tid, og de nye kriteriene skal gi mer forutsigbarhet for søkerne, sørge for lokal forankring og bidra til økt kvalitet i sektoren. Folkehøgskolens pedagogiske frihet er et sentralt kjennetegn ved skoleslaget. Dette er en tillit vi fortsatt ønsker å gi til skolene, men forslaget rammer inn virksomheten på en bedre måte enn tidligere, med bl.a. krav til organisasjonsform for nye skoler og tydeligere krav til styret ved skolene. Folkehøgskolenes særegenhet som et eksamensfritt skoleslag uten karakterer og pensum skal bestå. Samtidig vet vi at omkring en tredjedel av elevene i folkehøgskolene ikke har fullført videregående opplæring. Regjeringen mener at folkehøgskolene gjennom sin helhetlige tilnærming til læring er godt egnet til å bidra til økt motivasjon for elever som ønsker å begynne med eller fullføre videregående opplæring. Regjeringen vil sikre at også folkehøgskoleelevene får tilgang til et elevombud. Elever i folkehøgskoler bor i hovedsak på internat, og det er derfor viktig at elevene kan ta opp forhold ved elevsituasjonen med et uavhengig ombud. Staten bevilger over 1 mrd. kr til de vel 80 folkehøgskolene. Det er sentralt at offentlige tilskudd og elevbetalinger kommer elevene til gode, og jeg foreslår derfor tydeligere regler om tilsyn og bruk av reaksjonsmidler. Jeg mener forslaget til en ny og oppdatert folkehøgskolelov vil tjene som en god ramme for folkehøgskolenes virksomhet i årene som kommer.