OverStortinget

Kommuneloven har regler om stemmegivning ved behandling av forslag til økonomiplan og årsbudsjett som innebærer at kommunestyret og fylkestingsrepresentanter stemmer over et samlet forslag og får vedtatt økonomiplan og årsbudsjett. Kommuner og fylkeskommuner har hatt disse reglene om stemmegivning siden 1992, og begrunnelsen for kravet om å stemme over et helhetlig budsjett eller en økonomiplan var å unngå at budsjettet eller økonomiplanen skulle bli en samling av ulike og vanskelig forenlige vedtak og enkeltposter eller enkeltpunkter, som det også er sagt her tidligere i debatten. Kommunelovutvalget fra 1990 mente at loven måtte få en slik uttrykkelig bestemmelse om adgangen til å holde bundet avstemning i tilknytning til årsbudsjett og økonomiplan. Det vil si at dersom ingen forslag oppnår flertall ved første gangs avstemning, skal det stemmes på nytt over alle forslag som foreligger. Hvis det heller ikke ved annen gangs avstemning oppnås flertall for et samlet forslag, skal det stemmes alternativt over de to samlede forslagene til årsbudsjett som ved annen gangs avstemning får flest stemmer. Det skal altså skje to ordinære avstemninger før det eventuelt blir tale om bundet avstemning. Den bundne avstemningen skal være en siste utvei når flertall ikke oppnås på noen annen måte. Avstemningsreglene for økonomiplan og budsjett gir anvisning på en enkel og grei prosedyre som løser et praktisk problem. Før regelen kom, hadde det i flere tilfeller vært problematisk å gjennomføre avstemninger i forbindelse med årsbudsjettet, fordi det enkelte parti eller den enkelte gruppe konsekvent hadde stemt for sitt forslag og mot alle andres. Reglene om stemmegivning ved behandling av økonomiplan og budsjett setter i praksis krav til forhandlinger og kompromisser på tvers av partigrenser. Partier og enkeltrepresentanter må i fellesskap utarbeide forslag som det kan være mulig å enes om, og jeg mener det ville innebære en svekkelse av budsjettprosessen om representantene og partiene bare kunne fokusere på egne alternativer. Reglene har blitt vurdert på nytt flere ganger, bl.a. i 2000 og med dagens kommunelov i 2018. Etter min vurdering er det svært viktig å ha bestemmelser i kommuneloven som sørger for at kommuner og fylkeskommuner stemmer over og får vedtatt et samlet årsbudsjett og økonomiplan. I likhet med flertallet i komiteen mener jeg derfor at det ikke er grunn til å endre den bestemmelsen.