OverStortinget

Innledningsvis vil jeg si at jeg er svært glad for at Stortinget i dag behandler denne proposisjonen, som utgjør den andre deloppfølgingen av rettshjelpsutvalgets forslag for å forbedre rettshjelpsordningen. Denne regjeringen har nå gjennom to proposisjoner fulgt opp de viktigste forslagene for å forbedre ordningen. I den første proposisjonen foreslo regjeringen en ny modell for økonomisk behovsprøving. I denne proposisjonen foreslår vi å utvide rettshjelpsordningen med flere sakstyper. Samlet vil disse lovarbeidene føre til at flere får tilgang til rettshjelp i flere saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Departementet har, med utgangspunkt i rettshjelpsutvalgets utredning, foretatt en grundig vurdering av hvilke sakstyper som bør prioriteres i rettshjelpsloven. Vi foreslår i hovedsak å videreføre de sakstypene som er omfattet av ordningen i dag. Når det gjelder forslag til utvidelser, har jeg forståelse for at det er til dels store forventninger til at flere sakstyper bør inkluderes i ordningen. Det er imidlertid ikke mulig å komme utenom at regjeringen må gjøre visse prioriteringer. Det er viktig at vi sikrer en forsvarlig og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det er også lagt vekt på at rettshjelpsordningen ikke bør utvides der forvaltningens veiledningsplikt bør kunne dekke behovet for rettslig bistand. Manglende utbetaling av lønn kan ha stor betydning for den enkelte. Jeg er derfor svært glad for at komiteen innstiller på å lovfeste rettshjelp til arbeidstakere i saker der arbeidsgiver ikke betaler lønn. Forslaget vil bidra til at flere får den lønnen de har krav på, samtidig som det kan bidra i kampen for et seriøst og organisert arbeidsliv ved å forebygge sosial dumping. For å styrke innsattes rettssikkerhet i fengsler foreslår regjeringen å innføre rett til rettshjelp i saker om utelukkelse fra fellesskapet, bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Det er en viktig endring for å styrke de innsattes rettssikkerhet i de sakene som er av størst personlig og velferdsmessig betydning under straffegjennomføringen. Jeg er også glad for at retten til rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven foreslås utvidet, slik at det kan gis støtte til å vurdere om et vedtak skal påklages, uten at det må framsettes en klage, som i dag. Vi foreslår også endringer i lovens unntaksbestemmelser. Det vil si at det innvilges rettshjelp etter en konkret skjønnsmessig vurdering i andre saker enn de som er opplistet i rettshjelpsloven. Endringene går ut på å lovfeste de mest sentrale momentene som inngår i vurderingen etter dagens praksis. For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig å ha en god rettshjelpsordning som ivaretar de mest sårbare, og gjennom disse to proposisjonene får vi på plass endringer som har vært etterspurt i lang tid.