OverStortinget

NIM tar opp viktige spørsmål i årsmeldingen, og jeg vil særlig framheve følgende tema: informasjonsflyt i saker om vold og overgrep, likeverdig omsorg til enslige mindreårige asylsøkere, beskyttelse mot voldtekt og rettigheter i varetekt. I Norge skal alle føle seg trygge. Manglende kunnskap om avvergingsplikten og de relaterte pliktene taushetsplikt og opplysningsplikt kan resultere i at vi ikke handler tilstrekkelig for å avverge vold og overgrep. Dette er spesielt kritisk i tilfeller av vold i nære relasjoner, hvor forskning har vist at ofrene og gjerningspersonene ofte har hatt kontakt med hjelpeapparatet eller andre før alvorlige hendelser. For å øke kunnskapen har regjeringen bl.a. fått laget en kampanje om avvergingsplikten med tilhørende e-læringskurs. En veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt ble lansert i 2023. Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som prioriteres høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Omsorgen som gis enslige mindreårige som bor i asylmottak, er tilpasset for å møte deres behov. UDI har de siste årene fått tilført flere omsorgsarbeidere med barnefaglig kompetanse i asylmottak. Det er også etablert et eget tilsyn som skal sikre at enslige mindreårige i asylmottak får omsorgen de har rett til. Nedsettelsen av voldtektsutvalget var en viktig del av arbeidet for å styrke innsatsen mot voldtekt. Utvalgets utredning ble overlevert mars 2024 og har vært på høring. Flere av utfordringene utvalget peker på, følges opp gjennom tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, bl.a. tiltak for å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak i tjenestene, styrket forebygging og målrettet forskningsinnsats. Personer i varetekt er siktet, men ikke dømt. De skal ikke ha restriksjoner eller innskrenkninger i rettighetene utover formålet med varetektsfengslinger eller utover det som er nødvendig for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet. Kriminalomsorgen skal avhjelpe negative virkninger og varsle hvis restriksjoner bør endres av helsemessige grunner. Helsepersonell må varsle dersom fortsatt fengsling er helsemessig uforsvarlig. Hvis særlig tungtveiende helsemessige grunner foreligger, kan påtalemyndigheten framskynde løslatelsen. Fengslinger kan ikke være et uforholdsmessig inngrep, og retten vurderer forholdsmessigheten både ved innsettelse og ved forlengelse. At det er mørke skyer på den internasjonale menneskerettighetshimmelen, viste også dagens oppslag om Trump og hvordan han nå skal sanksjonere dommere fra den internasjonale straffedomstolen.