OverStortinget

Jeg er glad for at vi nå har landet et lovforslag som fastsetter rammene for regulering av det sivile arbeidslivet i krig, når krig truer eller når rikets selvstendighet er i fare. Vi må – dessverre – være forberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet, særlig sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Med dette lovforslaget står vi bedre rustet om det utenkelige skulle skje, og det gir samtidig bedre forutberegnelighet for den enkelte. Debatten den siste tiden har vist at lovforslaget engasjerer bredt. Det er bra. Det har kommet mange synspunkter som har vært med på å sette deler av lovforslaget i et nytt perspektiv. Jeg er glad for at det offentlige ordskiftet har bidratt til den grundige vurderingen av dette lovforslaget som jeg nå oppfatter at vi har fått. Samtidig mener jeg det er viktig at lovforslaget fortsatt bygger på den grundige utredningen i proposisjonen og innstillingen, med enkelte justeringer og klargjøringer. Saksordføreren redegjorde godt for dette i sin innledning. Som saksordføreren viste til, er det fremmet forslag om justeringer av lovvedtaket som bl.a. presiserer når fullmaktene kan utløses, ytterligere regulering av involvering av partene i arbeidslivet og tydeliggjøring av hvordan Stortinget skal involveres. Justeringene har funnet sin løsning gjennom god dialog mellom stortingsgruppene, og med lovteknisk bistand fra Justis- og beredskapsdepartementet. Når denne loven vedtas, vil vi endelig få på plass en lovregulering som gir rammer for mobilisering av sivil arbeidskraft i tilfelle det verste skulle skje: at landet vårt er i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Dette ble faktisk etterlyst av Stortinget allerede i 1950, da beredskapsloven ble vedtatt – så noen vil si at det var på høy tid. Likevel er denne loven bare ett skritt på veien. Vi vil nå komme i gang med det neste, som er de forberedelsene som lovforslaget legger opp til, og som det er viktig at vi arbeider med nå i fredstid. Jeg håper at Stortinget nå vedtar lovforslaget. Det vil være et viktig bidrag for å styrke vår beredskap for situasjoner øverst i krisespekteret.