OverStortinget

Den 10. april i år, ved framleggelsen av den lovproposisjonen Stortinget i dag behandler, sa jeg at regjeringen tilnærmer seg denne saken med flere tanker i hodet. Målet vårt er å gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler og samtidig gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelproblemer. Ruspolitikken har etter min mening vært en politisk slagmark i lang tid. Jeg erkjenner at dette er et politikkområde som reiser vanskelige spørsmål og avveininger. Det er krevende å finne den rette balansen mellom kriminalisering og tvangsinngrep på den ene siden og hjelp og forebygging på den andre. Jeg mener at vi har klart å finne denne balansen gjennom forhandlingene på Stortinget og den brede enigheten vi har fått mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Høyre. Mitt håp er at vi nå har funnet en løsning som kan stå seg i årene framover. Jeg blir oppgitt av å høre hvor upresise mindretallet er i sin gjengivelse av hva som ligger i proposisjonen, og hva som ligger i flertallets innstilling. Jeg undrer meg over at lovgivere har den tilnærmingen til det at man velger å kalle ting for annet enn det er. Komiteens flertall slår fast at narkotika fortsatt skal være straffbart. Da kan en ikke stå her og si noe annet. En kan være uenig i måten en gjør det på, men å si at det ikke fortsatt er straffbart, er med å respekt å melde feil. For meg, som til vanlig skal drive og håndheve lover og regler, er det uforståelig at lovgiver kan stå og si det. Rusmiddelavhengige som besitter narkotika til eget bruk, innenfor proposisjonens terskelverdier og med den endringen som ble gjort i innstillingen for heroin, skal ikke møtes med straff. Begge deler er i tråd med Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer og Hurdalsplattformen. At rusmiddelavhengige heller ikke skal fratas mindre mengder narkotika til eget bruk, er for meg en selvfølgelig konsekvens av at rusmiddelavhengighet er å anse som en sykdom, og at stoffene er deres nødvendige medisin. Jeg kan ikke komme på andre personer vi anerkjenner som syke, og der vi anerkjenner hva som er medisinen, men vi tar den fra dem. Flertallet har foreslått å åpne for forenklet forelegg som reaksjon på voksne, ikke-rusmiddelavhengiges befatning med mindre mengder narkotika. Det vil innebære mindre bruk av tvangsmidler og mindre ressursbruk fra politiet og påtalemyndigheten, som i stedet kan konsentreres om forebygging, og om å ta selgere og bakmenn. Det er viktig for meg å påpeke at innføring av forenklet forelegg ikke endrer det faktum at narkotika fortsatt er straffbart. Bot er straff, også når det ilegges som forenklet forelegg. Flertallets lovforslag sender derfor det samme tydelige signalet til samfunnet om at narkotika er skadelig og straffbart. Normalreaksjonen overfor barn og unge skal være pålegg om inntil tre møter ved rådgivende enhet for russaker. Sånn bidrar flertallets forslag til at samfunnet kan komme i posisjon til å hjelpe barn og unge ut av uheldig og skadelig bruk av ulovlige rusmidler. Jeg vil også understreke at flertallets forslag innebærer en ny hjemmel for at politiet skal kunne gjennomføre prøvetaking for å avdekke om en person har brukt narkotika, når dette er nødvendig og forholdsmessig. Det er noe politiet og påtalemyndigheten har etterspurt. Det gjør at det faktisk går an å håndheve forbudet, og det er noe politi og påtalemyndighet nå får, gjennom forslaget til flertallet.