OverStortinget

I Norge skal alle være trygge. Arbeidet med å forebygge og straffeforfølge vold og overgrep mot barn er et prioritert saksområde for regjeringen. Barn skal beskyttes mot slike overgrep. Innsatsen er styrket betraktelig de senere årene, bl.a. gjennom etablering av flere barnehus, som først kom på plass med den rød-grønne regjeringen for mange år siden, styrking av etterforskningskapasiteten i politiet og økt satsing på det forebyggende arbeidet, som behandlingstilbudet til overgripere er en viktig del av. I desember 2023 la regjeringen fram en opptrappingsplan for perioden 2024–2028 mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Planen er en viktig del av regjeringens helhetlige arbeid for å øke tryggheten i samfunnet. Når det gjelder forslaget om å utrede avgrensingsspørsmål for innføring av et offentlig tilgjengelig register over dem som er domfelt for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn, samt å fremme nødvendige lovendringsforslag for innføring av et slikt register, er mine merknader til det i det alt vesentlige de samme som jeg har gitt til Stortinget i anledning Dokument 8:140 S for 2024–2025, representantforslag om bekjempelse av økonomisk kriminalitet, som bl.a. foreslår at det skal utredes og fremmes nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av et offentlig tilgjengelig register over personer som er domfelt for gjentatte bedragerier. Det er politiet som fører register med opplysninger om fysiske og juridiske personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner. Opplysninger om at noen er ilagt strafferettslige reaksjoner, er personlige forhold som i utgangspunktet er taushetsbelagt. Politiet har likevel en relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregisteret, bl.a. dersom det er nødvendig for å forebygge eller avverge lovbrudd. Et offentlig tilgjengelig register, slik som representantene foreslår, reiser flere juridiske og prinsipielle spørsmål, særlig knyttet til personvern og rettssikkerhet. Etableringen vil være vanskelig forenlig med internasjonale og nasjonale rammer, særlig EMK artikkel 8, Grunnloven § 102 og EUs rettsakter om personvern, som ligger til grunn for norsk lovgiving. Det vil dessuten bryte vesentlig med norsk rettstradisjon. Offentlig tilgjengeliggjøring av opplysninger om personers straffehistorikk vil også kunne motvirke hensynet til rehabilitering av domfelte. Jeg er glad for at komiteens flertall deler min vurdering av at det ikke er grunnlag for å utrede spørsmålet om innføring av et slikt register nærmere.