OverStortinget

Forvaltningsloven er en av de mest sentrale lovene i landet. Loven skal gi rettssikkerhet for den enkelte og legge til rette for en effektiv, enhetlig og tillitsskapende forvaltning. Denne loven er derfor sentral for Arbeiderpartiets mål om å fornye og forbedre Norge. Jeg er glad for at komiteen støtter det aller meste av lovforslaget, og for at man har klart å finne enigheter som kan gjøre loven enda litt bedre. Selv om dagens lov gjennomgående er velfungerende, er det etter 60 år naturlig med en revisjon av loven, slik at den er bedre i tråd med dagens organisering, oppgaver og den teknologiske utviklingen med stadig økende digitalisering. Så registrerer jeg at partiene ikke er enig med Arbeiderpartiet i alt i denne loven. For det første har et flertall valgt å foreslå et alternativt forslag til sakskostnadsregler i den nye loven. Det er beklagelig. I dag er det ingen begrensning i hvor store utgifter det kan kreves dekning for i forvaltningssaker, utover at kostnadene må ha vært nødvendige for å få endret vedtaket. Regjeringens forslag ville opprettholdt egne regler. Samtidig ville forslaget bidratt til mer forutberegnelighet i slike saker for alle involverte parter. Det har dessverre et flertall i komiteen gått imot. Jeg registrerer imidlertid at flertallet mener det er fornuftig pengebruk at det offentlige skal dekke svært høye timepriser for advokater i forvaltningssaker. Flertallet foreslår også endringer som gjør at vi opprettholder en vanskelig regel der det fortsatt er manglende kostnadskontroll. For det andre reagerer jeg på at Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har gått sammen om å sette kommuners rett til selvbestemmelse foran nærmest alle andre hensyn i svært mange og viktige forvaltningssaker, uten at dette engang er utredet. Med Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyres forslag er det i beste fall nå uklart om og når klageinstanser får anledning til å vektlegge andre hensyn. Det vil svekke spesielt enkeltmenneskets rettigheter i møte med kommunen, men også miljøet og fornuftig nasjonal og regional styring. Vi risikerer dermed at befolkningen i enda større grad opplever ulik behandling i møte med det offentlige. For å unngå denne feilen ber jeg derfor om at Arbeiderpartiets løse forslag til tekst i § 68 tredje ledd tas opp til votering. Forslaget er identisk med det som er foreslått i proposisjonen. Jeg tar også opp forslaget Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet.