OverStortinget

Etter å ha hørt saksordførerens innlegg benytter jeg anledningen til å gjenta noen av momentene fra innlegget mitt i sted, for det gis et inntrykk av at målene i programmet har endret seg underveis i gjennomføringen. Igjen: Det er feil. Målene har stått fast, men det som har endret seg, er målbildet for hvordan målene skal nås. Endringene skyldes i hovedsak det alvorlige dataangrepet som var sommeren 2023, men det har også vært anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer og nye teknologiske forutsetninger underveis. Å gjøre de endringene har vært mulig rett og slett fordi programmet har vært stramt og godt styrt, med en smidig arbeidsmetodikk etter anerkjente prosjektmetoder. Denne regjeringen har hele tiden vært opptatt av å styre programmet på en god måte, både gjennom programstyret og ikke minst gjennom tett involvering av departementene, som har vært representert av toppnivået i departementene. Vi har sørget for nødvendig forankring i regjering og har også underveis holdt Stortinget orientert og informert på ordinære måter. Det er riktig at det var forrige regjering som tok en prinsippbeslutning om å bruke Forsvarsdepartementets tonivåplattform som utgangspunkt. Jeg har igjen lyst til å påpeke at det under høringen kom veldig tydelig fram hvorfor en løsning basert på Forsvarsdepartementets plattform ikke ville ha ført til at man hadde nådd de målene som var satt opp for programmet. Det er fordi Forsvarsdepartementets plattform har et sikkerhetsnivå som ville ha satt store begrensninger for effektiviteten, samhandlingen og utviklingen av nye løsninger til departementene. Derfor tok denne regjeringen beslutningen om å anskaffe løsninger i markedet og delvis gjenbruke enkeltkomponenter fra tidligere plattform. Den beslutningen var, som også nevnt i høringen, bl.a. basert på at NSM hadde foretatt en penetrasjonstest av det som da var Depnet/U, og de anså det som godt og sikkert. Jeg har også lyst til å gjenta at representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen kritiserer de sikkerhetsvurderingene som er gjort, og som ligger til grunn for de retningsvalgene som er tatt i programmet. Her har jeg igjen lyst til å understreke at komiteen i sitt arbeid fikk liten innsikt i de sikkerhetsvurderingene som var gjort, all den tid komiteen ikke ønsket en lukket høring, hvor disse sikkerhetsvurderingene kunne ha blitt utdypet. For å oppsummere: Etableringen av ny felles IKT-plattform kommer til å bidra til et sikkert og effektivt departementsfellesskap som gjør det mulig å jobbe godt på tvers, etter riktig sikkerhetsnivå. Før 2021 var programmet for felles IKT preget av interne uenigheter og lite framgang, men det har vært godt styrt med denne regjeringen, etter 2021. Det har vært nødvendig med endringer i målbildet, og Stortinget har vært informert.