OverStortinget

Jeg er glad for at vi i dag skal ratifisere den nye avtalen om EØS-midlene, og at det er så bred oppslutning om det. Jeg har lyst til å begynne med å fortelle at jeg i går var og så på to konkrete konsekvenser av EØS-midlene som er ganske illustrerende for bredden. Det ene var at jeg besøkte det fantastisk flotte jødiske museet i Warszawa, som ved siden av Yad Vashem i Jerusalem kanskje er verdens flotteste minnested for jødisk historie og det som skjedde i holocaust. Der har Norge vært tungt inne i å utvikle et veldig avansert, moderne og tidsriktig undervisningsprogram. Så deltok jeg på en stor konferanse sammen med innenriksministeren i Polen om avslutningen av første runde med et meget omfattende program for samarbeid om sivil beredskap, redning og sikkerhet – hele innenriksfeltet – hvor det var stor oppslutning fra både polsk og norsk side om at dette hadde vært til gjensidig nytte og knyttet oss enda tettere sammen. Det er bare noen små eksempler av et veldig rikt landskap. Den endelige avtalen ble altså undertegnet med EU 12. september. Jeg hadde lyktes i å få en enighet med kommisjonen allerede i desember i fjor. Det tok ganske mye tid internt i EU, og det er også EUs syn at de brukte ganske lang tid på det, men nå er det på plass, og vi er med denne ratifikasjonen klare til å komme i gang med mer detaljerte forhandlinger med deltakerlandene. Jeg har fulgt dette hele veien, og jeg mener det er ekstremt god europapolitikk for Norge. Norge tjener svært mye. Jeg vil si til representanten Fiskaa: Man kan ikke vurdere verdien av EØS-avtalen bare på handelsbalansen. Som Eldring-utvalget gjør tydelig og klart: Norge har svært store fordeler av EØS-avtalen fordi vi er dypt integrert i europeiske varekjeder. Vi har derfor stor interesse av at det indre markedet fungerer, og vi bidrar da litt tilbake ved å bidra til å redusere forskjellene innad i Europa. Det gir oss samtidig muligheten til å gjøre en rekke bra ting, som å støtte opp om sivilsamfunn og demokratiutvikling, nå også ivaretakelse av konsekvenser av krigen i Ukraina, og å bli kjent med og få en inngang inn i veldig mange av de landene som i utgangspunktet var Europas mindre velutviklede økonomier, men som gradvis vokser og blir store og sentrale europeiske land. Det vil vi ha stor interesse av. Jeg er derfor svært glad for støtten. Det er 15 land som fortsatt er med. Vi skal ha detaljerte forhandlinger om innretningen videre, om hvordan dette skal gjøres, men det er altså de områdene som også ble beskrevet av saksordføreren, som er de områdene vi da legger særlig vekt på. Som flere har vært inne på, henger dette selvfølgelig nøye sammen med hele arbeidet opp mot det viktige sjømatmarkedet i Europa. Jeg vil egentlig bare si takk for bred oppslutning om dette. Jeg tror dette er noe vi med fordel kan glede oss over at vi utviklet for over 20 år siden. Dette er et instrument som gir Norge en rekke fordeler, i tillegg til at vi bidrar konstruktivt der ute.