OverStortinget

Verden er i stadig endring. Der vi for 30 år siden så at demokratiske verdier og multilateralt samarbeid ble styrket, er situasjonen en helt annen i dag. Globaliseringen svekkes, og regionenes betydning øker. Vi ser stadig større grad av stormaktsrivalisering mellom USA og Kina. En relativt velorganisert og regelbasert verdensorden, som har tjent en åpen økonomi som den norske svært vel, er under sterkt press. Alt dette preger Europa, som endres i takt med de geopolitiske omveltningene i verden omkring oss. Jeg vil i denne redegjørelsen komme nærmere inn på hvordan norske interesser påvirkes av den politiske utviklingen i Europa og globalt. Jeg vil også snakke om hvordan regjeringen jobber for å sikre at Norges stemme blir lyttet til, og hvordan vi jobber med å forvalte EØS-avtalen. Europeisk politikk formes og endres i takt med de geopolitiske omveltningene. Det gjenspeiles i takten og kompleksiteten i politikkutviklingen i EU. De siste fem årene har særlig koronapandemien, klimakrisen og Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina preget Europa og EUs politikk. EU kobler nå i langt større grad saksområder med mål om et mer sikkert, motstandsdyktig og selvforsynt EU. Samarbeidet mellom de 27 medlemslandene utvikles raskt på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen og Norges øvrige avtaleverk med EU. Dette skaper et nytt sett av utfordringer som krever større grad av samordning. EØS-avtalen oppdateres i takt med at EU utvikler sitt regelverk. Regjeringen har trappet opp innsatsen for å redusere etterslepet. Slik følger vi kontinuerlig opp Norges forpliktelser, rettigheter og mulighetsrom i EØS-avtalen og de rundt 100 andre avtalene som regulerer vårt forhold til EU. Det er flerfoldige grunner til at 2024 er et spesielt år. Vi markerer flere viktige milepæler. Det er 75 år siden opprettelsen av NATO og Europarådet, det er 35 år siden Berlinmurens fall, og det er 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Ikke minst er 2024 året i historien hvor flest mennesker bruker sin stemmerett i valg verden over, senest i det amerikanske president- og kongressvalget for to dager siden. USA er Norges viktigste allierte, og vi samarbeider tett på mange og viktige områder. Dette skal vi nå utvikle videre med den kommende Trump-administrasjonen. Sterke atlantiske bånd er avhengig av et samlet og engasjert Europa. Som statsminister Støre sa på denne talerstol i går, blir det nå viktig å samarbeide nært med våre europeiske partnere: «Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet – ikke alene, isolert, men i et samarbeid med USA innenfor alliansen. Denne alliansen blir sterkere om Europa tar et større ansvar. Den er blitt sterkere med Sverige og Finland som medlemmer.» Europaparlamentsvalget tidligere i år ga et klart signal om at ytterkantene i europeisk politikk har fått større oppslutning. Migrasjon og klima har vært blant driverne her. Samtidig står sentrum og de største partiene fremdeles sterkest. Det er disse partiene som er de fremste drivkreftene for økt europeisk samhold og samarbeid. De politiske prioriteringene til den nye kommisjonen, som trer sammen neste måned, vil få mye å si for Norge. EUs medlemsland vil i sin strategiske agenda for neste politiske periode prioritere følgende fem målsettinger: et sterkt og trygt Europa med fortsatt støtte til Ukraina, og styrket forsvarsevne basert på tett samarbeid med NATO kamp mot organisert kriminalitet og økt fokus på sikkerhet, beredskap, migrasjon og grensekontroll utvidelse med nye medlemsland, inkludert Ukraina og Moldova et demokratisk og fritt Europa med styrket vern av grunnleggende verdier som rettsstat og menneskerettigheter, skarpere fokus på beskyttelse av frie medier og et sterkt og levende sivilsamfunn et konkurransedyktig Europa som satser på utvikling av robuste verdikjeder innen grønn og digital industri, og som i langt større grad er selvforsynt med fornybar energi så vel som kritiske mineraler for de nye verdikjedene Norge har et klart verdi- og interessefellesskap med EU på disse områdene. Det er i vår interesse å bidra til felleseuropeiske løsninger. Russlands angrepskrig mot Ukraina fortsetter å ha vidtrekkende konsekvenser for Europa. Derfor står sikkerhet og forsvar øverst på den politiske agendaen i EU og i europeiske hovedsteder. Samtidig må Europa møte andre store utfordringer i et stadig mer krevende geopolitisk landskap, f.eks. svak økonomisk utvikling, fallende arbeidsstyrke, migrasjon og utfordringene knyttet til klima og grønn omstilling. Mot dette bakteppet er det naturlig og viktig at Norge jobber enda smartere med å ivareta våre interesser best mulig. Den norske økonomien er tett sammenvevd med den europeiske. Derfor henger vår konkurranseevne tett sammen med Europas. Sagt med andre ord: Det er bra for Norge når Europa lykkes. Svake økonomiske vekstutsikter og en fallende andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder risikerer å undergrave EUs evne til å levere på velferd, grønt skifte og sikkerhet, og med det unionens geopolitiske relevans. Mye av fundamentet bak EUs vekstmodell de siste tiårene er i ferd med å forvitre. Denne urovekkende diagnosen stilles av to tidligere italienske statsministere, Enrico Letta og Mario Draghi, som hver for seg nylig har kommet med innspill til EUs strategiske arbeid for de neste fem årene. Selv om disse anbefalingene er rettet til medlemslandene og til Kommisjonen, er det i vår interesse å følge med på utviklingen når europeisk konkurransekraft skal styrkes. Disse anbefalingene skal for øvrig diskuteres i Det europeiske råds møte i Budapest i morgen. Økt europeisk konkurransekraft forutsetter en innovativ og konkurransedyktig kunnskapsøkonomi, med et inkluderende og seriøst arbeidsmarked som sikrer kompetent arbeidskraft. Siden Norge deltar i det indre markedet, er det i vår interesse å henge med når innovasjonstakten skal økes og den grønne omstillingen gjennomføres i Europa. Ikke minst er det viktig at vi tar del i arbeidet med å minske sårbarhet og avhengighet under stadig mer krevende geopolitiske omstendigheter. Her er Norge allerede en avgjørende partner for EU på bl.a. energi, metaller og forsvarsmateriell. Draghi-rapporten poengterer at EU bør sikre seg langsiktige avtaler for gass fra pålitelige handelspartnere som Norge, og at rørgass bør foretrekkes. I forlengelse av dette er partnerskap innen grønn omstilling noen av områdene regjeringen vil jobbe med for å styrke Europas konkurransekraft de neste årene. Spørsmålene Letta og Draghi reiser, er ikke ukjente. Flere av anbefalingene vil bli gjenstand for krevende debatter om dilemmaer og veivalg. Rapportene er like fullt en rungende påminnelse om behovet for handling. De er også svært relevante for Norge som del av det indre markedet med et bredt interesse- og verdifellesskap med EU. Det er altså i norsk politisk og økonomisk interesse at EU lykkes i å styrke sin økonomiske vekst, som også legger grunnlaget for vår vekst. 1 000 dager er snart gått siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina – en blodig og ulovlig angrepskrig. I forrige måned besøkte jeg Ukraina for andre gang i år. Det gjorde sterkt inntrykk på meg og mine nordisk-baltiske kolleger som jeg reiste sammen med. Vi besøkte også Moldova rett før folkeavstemningen om landets framtid. Det gjorde inntrykk, for i tillegg til angrepet mot Ukrainas suverenitet og selvråderett legger Russland ned store ressurser for å undergrave Moldovas og Georgias ambisjoner om dypere europeisk integrering. Kreml vil ha kontroll over de politiske veivalgene i land president Putin anser for å være i sin såkalte innflytelsessfære. Dette er en alvorlig trussel mot folkeretten og europeisk sikkerhet som vi må stå samlet imot. Det tapre ukrainske folket går nå en ny krigsvinter i møte. Det vil trolig bli den tyngste hittil. Russland forsøker å bombe Ukraina i stykker og ukrainerne til underkastelse. Selv tilbrakte jeg flere timer i bomberom under mitt siste besøk. På sivil side er energisikkerhet et hovedsatsingsområde. Norge er også en av de største humanitære giverne i absolutte tall, og vi har trolig inspirert andre ved å være første giver som har lovet flerårig støtte med tverrpolitisk enighet i denne sal. Vi hjelper dem som trenger det aller mest, som er internt fordrevne, og som bor nær frontlinjen. I gjenoppbyggingen av Ukraina vil privat næringsliv spille en avgjørende rolle. Derfor åpnet regjeringen for at det statlige investeringsfondet Norfund kan investere i landet. Vår sikkerhet er tett sammenvevd med sikkerheten på det europeiske kontinentet. Samarbeid med likesinnede land er avgjørende for å hjelpe ukrainerne med å lykkes i sin tapre forsvarskamp. Derfor samarbeider vi med EU på flere områder. Dette inkluderer ordningen for sivil beredskap, der Norge transporterer pasienter fra Ukraina til sykehus over hele Europa. Etter forespørsel fra EU har vi nå forlenget avtalen om medisinsk evakuering til ut april 2025. Samtidig har Norge og EU økt bevissthet om risiko forbundet med bl.a. korrupsjon og feilinvesteringer. Vi har dialog om dette med Ukrainas myndigheter og identifiserer risikodempende tiltak. I juni åpnet EU offisielt medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova. Norge støtter deres prosess for medlemskap. Totalt skal det forhandles om 35 kapitler – alt fra landbruk til forskningspolitikk. Dette blir en lang prosess. Norge skal bidra med støtte til landenes europeiske integrasjon, bl.a. gjennom Nansen-programmet. EU-kommisjonen la 20. september fram et forslag om å forsterke støtten til Ukraina gjennom en omfattende økonomisk bistandspakke, som inkluderer en lånemekanisme med midler fra ekstraordinære inntekter knyttet til fryste russiske sentralbankmidler i Europa. Lånet vil gå direkte inn i nasjonalbudsjettet og vil forbedre Ukrainas makrofinansielle stabilitet. Som det eneste av Ukrainas naboland mottar også Moldova støtte gjennom Nansen-programmet. Dette gjenspeiler hvor tett knyttet Moldova og Ukraina er til hverandre. Stemningen i Moldova svinger i takt med den militære situasjonen i Ukraina