OverStortinget

I forslaget, som gjelder endring av den nasjonale retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i spørsmålet om kjønn, har Kunnskapsdepartementet fått innspill fra Helse- og omsorgsdepartementet. De viser til at det er Helsedirektoratet som på faglig uavhengig grunnlag utarbeider og reviderer nasjonale faglige retningslinjer. Dette gjelder også for nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2023 startet Helsedirektoratet en dialog med Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, de regionale helseforetakene, enkelte kommuner og brukerorganisasjonene på feltet for å avklare hva som trengs for å utvikle behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens i ønsket retning. Dette arbeidet fortsetter i 2024. Hvis dialogen viser at det er behov for å endre den nasjonale retningslinjen, vil Helsedirektoratet gjøre nødvendige endringer. Jeg kjenner ikke igjen det bildet forslagsstillerne tegner av undervisningen om kjønn i norsk skole. Jeg mener at vi som politikere bør være varsomme med å framstille innholdet i skolen på en måte som kan uroe foreldre unødig. Undervisning om kjønn, kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet er en del av kompetansemålet i naturfag, samfunnsfag, KRLE, norsk og kroppsøving på flere trinn. Det inngår også i de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Læreplanene gir gode rammer for å undervise om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Jeg har tillit til at lærere i norske skoler er de som er best kvalifisert til å avgjøre hvordan undervisningen legges opp i det enkelte klasserom. For å bidra til god undervisning om kjønnsidentitet og seksualitet har Utdanningsdirektoratet utviklet en støtteressurs for lærere, i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Den redegjør for ulike begreper og har spørsmål til refleksjon i forberedelse av undervisningen. Forslagsstillerne viser til retningslinjer som er foreslått for engelsk skole. Det er mye som skiller den engelske skolen fra den norske. Når det importeres debatter fra andre land, legges det opp til å løse problemer vi ikke nødvendigvis har. Når vi diskuterer norsk skole, mener jeg det er ryddig å ta utgangspunkt i de faktiske forhold i norsk skole og det norske samfunnet. Organisasjoner som på en særlig måte bidrar til å nå målene som Kunnskapsdepartementet har satt for grunnopplæring, kan søke midler gjennom ordningen Grunntilskudd til organisasjoner. Utdanningsdirektoratet, som forvalter ordningen, tildeler midler ut fra søknader som innfrir kriteriene satt til ordningen. Organisasjonene som søker, må bl.a. dokumentere svært god kompetansekapasitet innenfor et eller flere av de områdene det gis tilskudd til, og at de har etiske retningslinjer og gode rutiner som sørger for trygghet til barn og unge i tilbudene. Rosa kompetanse tilbyr kurs om seksuell orientering, kjønnsidentitet og inkluderende praksis til ulike yrkesgrupper, og det er helt opp den enkelte skole om de ønsker å bruke dette tilbudet for lærere.