OverStortinget

Den alminnelige strafferettslige beskyttelsen mot kroppskrenkelser, kroppsskader og trusler er fastsatt i straffeloven §§ 271, 273 og 263. Bestemmelsene verner alle personer og yrkesgrupper, også vektere. Samtidig gir straffeloven §§ 265 og 286 enkelte spesielt utsatte yrkesgrupper et særskilt vern mot påvirkning i form av vold og trusler, hindring av yrkesutøvelsen og forulemping. Bestemmelsene omfatter i dag helsepersonell, brann- og redningspersonell, personer som forestår allment tilgjengelig persontransport, og personer med ansvar for opplæring i skolen. Bakgrunnen for at akkurat disse gruppene er gitt et særskilt vern, er at de tidligere, dersom de var offentlig ansatt, ble regnet som offentlige tjenestemenn etter den forrige straffeloven og vernet på lik linje med personer som utøver offentlig myndighet. At de aktuelle yrkesgruppene er gitt et særskilt vern i den gjeldende straffeloven, bygger bl.a. på at de utfører viktige samfunnsoppgaver som medfører en bred kontaktflate mot en ubestemt krets av personer, og at de vanskelig kan verge seg mot at det vil kunne oppstå ubehagelige situasjoner under utføring av arbeidsoppgavene. Det kan være vanskelig å trekke en hensiktsmessig grense for hvilke yrkesgrupper som skal gis et slikt særskilt vern. Det er mange yrkesgrupper som i dag ikke er omfattet av §§ 265 og 286 i straffeloven, selv om arbeidsoppgavene de utfører, kan innebære en utstrakt personkontakt og utsette yrkesutøveren for mulige krenkelser. I tillegg til vektere gjelder det f.eks. ansatte i skolen som ikke har ansvar for opplæring, butikkansatte, dørvakter og trafikkbetjenter. Fra tid til annen kommer det opp spørsmål om å utvide bestemmelsene som gir enkelte yrkesgrupper et særskilt vern. I 2020 ble loven endret slik at brann- og redningspersonell ble omfattet. Jeg avviser ikke at det kan være grunn til å se nærmere på bestemmelsene på nytt, men det er også viktig å understreke at vektere og andre yrkesgrupper som ikke er omfattet av disse bestemmelsene, er vernet av straffelovens generelle bestemmelser om tvang, trusler og vold. Dersom trusler eller vold rettes mot yrkesutøvere som er særlig utsatt for lovbrudd, vil dette også anses som skjerpende i straffeutmålingen.