OverStortinget

EUs pakt for migrasjon og asyl skal både bidra til solidaritet med de EU-landene som er under stort migrasjonspress, og styrke regelverket for bl.a. grensekontroll, registrering av personer og behandling av asylsøknader. Pakten skal også bidra til å styrke den indre sikkerheten i Schengen-landene, f.eks. gjennom å styrke regelverket for identitetsavklaring og kontroll av personer som kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet. Dette er noe regjeringen støtter, og det mener jeg er svært viktig, også for at Schengen-området skal fungere. Pakten skal også bidra til å forebygge sekundærmigrasjon, som ofte tilrettelegges av smuglere. Pakten bygger på grunnleggende internasjonale prinsipper, inkludert retten til å søke asyl. På flere områder er rettighetene styrket, bl.a. når det gjelder retten til familiegjenforening. Asylsøkere vil ha større mulighet til å bli gjenforent med familiemedlemmer i andre land enn der de kommer inn til Europa. Retten til juridisk bistand mens saksbehandlingen pågår, styrkes også, og bruk av hurtigprosedyrer er ikke til hinder for at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt. Hensikten er at saksbehandlingen skjer raskt, for å avklare om det er grunnlag for beskyttelse. Norge omfattes av de reglene som bygger på dagens system for å etablere hvilket land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad, altså Dublin-systemet, og de reglene i pakten som anses som Schengen-relevante. Norge blir derfor ikke bundet av reglene om den akselererte asylprosedyren på yttergrensene og heller ikke de harmoniserte reglene om hvem som skal innvilges asyl. Vi står derfor fritt til å vurdere hvordan nasjonale migrasjonsutfordringer skal takles. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering mener det er viktig at vi har en streng og rettferdig innvandringspolitikk, og at vi har nasjonal kontroll med innvandringen. Generelt kan vi si at Norge er tjent med at Europa har en god yttergrensekontroll for å identifisere personer som kan utgjøre en fare for rikets sikkerhet, og en effektiv asylprosedyre for å forebygge sekundærbevegelser. Det vil bidra til større forutsigbarhet for landene og for enkeltpersoner. Balansen mellom solidaritet og ansvar skal også forhindre at enkelte land havner under migrasjonspress. Det medfører at forholdene for asylsøkere i andre land kan opprettholdes på et nivå som respekterer asylsøkernes grunnleggende rettigheter.