OverStortinget

Den norske arbeidslivsmodellen blir ofte nevnt som et viktig konkurransefortrinn for Norge. Trepartssamarbeidet, selvstendige og ansvarlige ansatte og liten avstand fra dem som jobber på gulvet, til ledelsen er alle elementer som vi er veldig stolte av. Arbeidsmiljøloven er en av hovedstrukturene som regulerer forholdene i arbeidslivet. Klare regler er viktig. Samtidig har loven fleksibilitet, en fleksibilitet som er knyttet til dialogen mellom partene i arbeidslivet, men hele tiden innenfor noen overordnede rammer som er gitt av oss på Stortinget. Jeg er ikke imot at vi går igjennom og vurderer hensiktsmessigheten av disse reglene, men i så fall må det skje på en grundig måte, og en må ta det opp under en samlet vurdering. Det vi ser her, er forslag fra Høyre som er plukket ut som en slags smørbrødliste. Dette passer veldig godt inn i et mønster som vi ser. Vi så det under Solberg-regjeringen, hvordan en bit for bit rev ned viktige pilarer i den norske modellen. Jeg tenker f.eks. på innleiereglene, der en på Høyres vakt prøvde å normalisere midlertidighet og ansettelser i bemanningsforetak, til erstatning for faste stillinger i topartsforhold. De endringene i arbeidsmiljøloven som Høyre foreslår, er kanskje ikke så dramatiske hver for seg, men jeg tror ærlig talt ikke det er disse begrensningene som er problemet når vi snakker om ungdom som faller utenfor arbeidslivet. Jeg må også minne om at vi har bundet oss til enkelte av disse reglene gjennom internasjonale avtaler. Jeg er bekymret over Høyres bit for bit-taktikk, der en gradvis svekker arbeidslivsmodellen vår. Derfor er det viktig for Senterpartiet å stå imot disse endringene. For Senterpartiet er det også viktig å ta vare på søndagen som en annerledes dag. Gjeldende regler for mindre dagligvarebutikker og typiske turiststeder trenger iallfall ikke en oppmykning. Jeg synes det er fint at Høyre peker på viktigheten av et organisert arbeidsliv, men hvor dypt stikker egentlig dette standpunktet? For Senterpartiet og regjeringen har ett av mange tiltak i så måte vært å mer enn doble skattefradraget for fagforeningskontingenten. Så merker jeg meg med interesse at Høyre foreslår å redusere dette skattefradraget i sitt alternative budsjett. Det snakkes mye om en praktisk og variert skole. Det er jeg selvfølgelig utrolig enig i, men det å – på en måte – introdusere barnearbeid som et supplement til en mer praktisk og variert skole, er ikke løsningen. De elevene som er lei av å sitte på skolebenken, bør introduseres for arbeidslivet på en annen måte.