OverStortinget

Jeg takker for spørsmålet. Jeg har også redegjort for saken spørsmålet gjelder, i mitt innspill sendt Stortinget i slutten av november til et representantforslag om å stanse tvangsreturer av asylsøkere inntil påstått ulovlig intervjupraksis er endret, Dokument 8:22 S for 2024–2025. Jeg ser fram til behandlingen av det representantforslaget i februar 2025. Det er et mål for regjeringen at alle som ikke har lovlig opphold, skal returnere til hjemlandet eller til et annet land hvor de har lovlig opphold. For å nå det målet har vi satt en returstrategi for 2023–2029, der samarbeid med opprinnelsesland er ett av fem innsatsområder. Framstilling for hjemlandets myndigheter skjer først etter at det foreligger et endelig avslag på søknad om asyl, og utlendingen som framstilles for hjemlandets myndigheter, oppholder seg ulovlig i Norge og verken har overholdt fastsatt utreiseplikt eller plikten til å skaffe seg reisedokument. Dette er plikter som følger av henholdsvis utlendingsloven § 90 sjette ledd og syvende ledd tredje punktum. Det er utrolig viktig at vi lykkes med returarbeidet for at asylpraksisen skal ha tillit. For Senterpartiet og regjeringen er det viktig at folk vet at de som er i Norge, har lov til å være her, og at de som ikke har lov til å være her, sendes hjem. Returarbeid er krevende. Det er mange utlendinger som ikke samarbeider om retur og heller ikke legger fram reisedokument. Det er bakgrunnen for en bestemmelse i utlendingsforskriften om at utlendingen som ledd i identitetsavklaring pålegges å medvirke til at reisedokument innhentes, herunder ved å la seg framstille for aktuelle lands utenriksstasjon og gi de opplysninger som er nødvendige for å få utstedt reisedokument. For at politiet skal kunne gjennomføre retur av dem som ikke samarbeider, må det også innhentes aksept fra hjemlandets myndigheter om tilbaketakelse av utlendingen. Selv om politiet oversender identitetsopplysninger om vedkommende, kan myndigheten i det aktuelle landet ha behov for å innhente flere opplysninger før det tas stilling til om de kan utstede reisedokument og ta vedkommende tilbake. I den forbindelse hender det at landet ønsker å gjennomføre samtaler med utlendingen for å få avklart om vedkommende faktisk er borger av landet. Så opplyser også Politiets utlendingsenhet, PU, at stadig flere land er positive til å gjennomføre samtalen i form av et delegasjonsbesøk. Det er en praksis PU vurderer til å være innenfor regelverket. Det er Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet ikke enig i, og derfor har Tilsynsrådet bedt Politidirektoratet, som nærmeste overordnede til PU, om å se på denne praksisen.